Cristin-prosjekt-ID: 532425
Sist endret: 30. januar 2020 12:12

Cristin-prosjekt-ID: 532425
Sist endret: 30. januar 2020 12:12
Prosjekt

Pasienters erfaringer og opplevelser av egenbehandling hjemme etter dagkirurgi

prosjektleder

Petrin Hege Eide
ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskulen på Vestlandet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Sykepleievitenskap

Emneord

Dagkirurgi

HRCS-helsekategori

  • Andre

Kategorier

Prosjektkategori

  • Anvendt forskning
  • Faglig utviklingsarbeid

Kontaktinformasjon

Telefon
55585695
Sted
Petrin Eide

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. februar 2017 Slutt: 1. februar 2023

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Pasienters erfaringer og opplevelser av egenbehandling hjemme etter dagkirurgi

Populærvitenskapelig sammendrag

Bakgrunn og kunnskapsstatus

Dagkirurgiske inngrep er en relativ ny behandlingsform som hele tiden utvides til å gjelde stadig flere og større inngrep. I dag utføres ca. 60 % av alle kirurgiske inngrep poliklinisk. Operasjoner som før medførte full narkose med påfølgende liggedøgn i sykehuset blir nå utført dagkirurgisk. Reduksjonen i antall døgnopphold og økningen i antall dagbehandlinger forklares med blant annet nyere behandlingsmetoder, endrede kunnskaper om rehabilitering etter kirurgiske inngrep, nye narkosemetoder og ressursknapphet i helsevesenet (1). 

Ved ettersyn kan det se ut som at det først og fremst er tilgang til postoperativsykepleie som er besparelsen i de dagkirurgiske pasientforløpene. Pasientene blir utskrevet fra sykehuset ca. 2 timer etter inngrepet og overlatt til seg selv og må selv administrere medikamenter, bytte bandasjer og vurdere egen helsetilstand.

Pasienters fortellinger og egen forskning (Dåvøy, Martinsen, Eide 2017) viser at vi vet for lite om den egenbehandlingen pasientene utfører hjemme etter ulik type dagkirurgi. Dette et funn som støttes av andre kvalitative studier som også rapporterer om at pasienter kan ha det vanskelig etter dagkirurgi (4,6,23).

Går en derimot til kvantitative studier viser de høy grad av pasienttilfredshet og lite postoperative komplikasjoner. (2,3,5,7,8)

Diskrepansen mellom funn i de kvantitative og de kvalitative studiene underbygger at dette er et felt som bør studeres nærmere.

Tidligere forskning innen dagkirurgi handler blant annet om pasientenes forventninger til og tilfredshet med den kirurgiske prosedyren og pasientens forventninger til sykepleie. Flere studier viser at pasienter rapporterer at de i stor grad er fornøyd med å bli operert dagkirurgisk (2-5).   Forskning viser også at pasienter verdsetter raske og forutsigbare intervensjoner (6) slik dagens helsevesen legger opp til.  Oppsummerte studier indikerer imidlertid at forutsetninger for å lykkes er at pasienten blir godt informert på forhånd, får opplæring og opplever støtte og tilstedeværelse under inngrepet (7). Oppsummert kan vi si at internasjonal forskningslitteratur indikerer at dagkirurgi er akseptert og verdsettes av både pasient og behandlende institusjon. Mange pasienter ønsker raske pasientforløp (4,6), men uttrykker behov for individuell tilrettelegging og personlig omsorg. Samtidig viser forskning at det er et misforhold mellom pasientenes ønske om å komme fort hjem og deres opplevelser av operasjoner og rekonvalesenttid. (4,6,23)

Vitenskapelig sammendrag

Ideskisse til et forskningsprosjekt ved Master i klinisk sykepleie AIO)
Dette prosjektet er knyttet til master i klinisk sykepleie, med fordypning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Hensikten er å ha et overordnet prosjekt der flere ansatte tilknyttet POPS og masterstudenter i klinisk sykepleie med spesialisering i anestesi, intensiv og operasjonssykepleie på alle campusene i HVL kan delta. Vi planlegger også et phd-prosjekt.
Prosjektet skal ha en longitudinell mixed metode design med kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode. Og vil bestå av pasientnære kvalitative data med fokus på egenbehandling og opplevelser etter dagkirurgisk behandling. I tillegg til systematisk informasjon om det dagkirurgiske tilbudet vil det utarbeides en «kartleggingspakke» med validerte skjema som måler noen av de fenomener som det fokuseres på i kvalitative intervju.
Mål.
Det overordnede målet med dette prosjektet er å få en bedre forståelse for ulike pasientgruppers erfaringer og opplevelser med egenbehandling i hjemmet etter dagkirurgisk behandling. Vi vil gjennomføre en bred kartlegging av komplikasjoner, utfordringer, hjelpebehov, mestring og sykdomsopplevelse. Videre ønsker vi å kartlegge hvem som hjelper dem og hvordan de forholder seg når komplikasjoner oppstår.
Del mål;
 Innsikt i ulike pasientgruppers opplevelser og erfaringer med bestemte typer dagkirurgisk forløp
 Bedre forståelse for hvilke komplikasjoner, utfordringer, mestringsstrategier som oppstår og hvilke hjelpebehov det utløser.
 Innsikt i hva som er generelle og spesielle problemer ved det å være dagkirurgisk pasient
 Utvikle en postoperativ sykepleie tilpasset ulike pasient forløp

Metode

Studien har et longitudinelt mixed metode design, det vil si en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode, med flere måletidspunkter.
Kvantitativ: Det vil samles inn systematisk informasjon om type dagkirurgi, anestesimetode og rutiner vedrørende forberedelser av pasient mht. preoperativ informasjon og informasjon før utskriving. Det skal også utarbeides en «kartleggingspakke» som måler noen av de fenomen som det er fokus på i de kvalitative intervjuene. Aktuelle skjema kan for eksempel være instrumenter som måler mestring, sosial støtte, aktivering og stress.
Det blir også registrert bakgrunnsvariabler vedrørende den enkelte pasient så som type kirurgi, tidligere erfaring som pasient, alder, kjønn, forberedthet og informasjon, eventuelle komplikasjoner.
Kvalitativt: Det vil bli benyttet semistrukturerte individuelle dybde intervju, med en kombinasjon av fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Intensjonen er å få fram pasientperspektiver fra de første dagene etter det operative inngrepet, med både beskrivende og fortolkende perspektiver. Vi fortolker situasjonen slik at pasienten gjør post operativ egenbehandling i eget hjem.
Masterstudenter ved HVL inviteres til å delta i prosjektet ved å gjøre et kvalitativ studie av pasienter som gjennomgår bestemte pasientforløp. Der masterstudentene, etter egen kompetanse og interesse f.eks. får velge grupper som får utført mammae kirurgi, cholecystectomi, kjevekirugi, ortopedi, osv. Disse studiene vil hver for seg trenge ca. 12-15 respondenter. Ved å gjenta det samme designet på flere pasientgrupper og flere sykehus vil en samlet kunne få et rikholdig datamateriale. Det kvalitative intervjuet foretas hjemme den første uken etter inngrepet master studenter. Vi planlegger å gjøre en «spørreskjemakartlegging» etter ca. 30 dager og en oppfølingsrunde etter et halvt år og ett år. Vi vil
4
samle data om opplevelser og komplikasjoner pluss få et bilde av funksjonsnivå i løpet av det første året.
Utvalg og rekruttering
Informanter vil bli rekruttert fra flere dagkirurgiske avdelinger innen Helse-Vest
Det planlegges et strategisk utvalg for å rekruttere fra de de ulike kirurgiske pasientforløpene
Aktuelle pasientforløp velges i samarbeid med klinikken og brukerrepresentanter.
Informantene intervjues i sitt hjem 3-5 postoperative dag.
I aktuelle forløp skal behandlende lege/fagsykepleier forespørre aktuelle kandidater.
Forskningsetiske retningslinjer følges. (Klarering fra REK, NSD, Helseforetak, klinikkeier)
Nytteverdi

Brukerperspektiv
Prosjektet og delprosjekter legges frem for brukerrepresentanter i helse vest, både i planleggingsfasen og ved gjennomføring.
Prosjektledelse, organisering og samarbeid
Prosjektet utgår fra HVL, senter for omsorgsforskning vest, og eies av disse. Prosjektet ledes av Petrin Eide Master i Klinisk Sykepleie 
Prosjektet sorterer under forskningsgruppen POPS der både ansatte og studenter er medlemmer.
Data legges på forskningsserver HVL og behandles i NVivo.
Der representanter for klinikken deltar skrives det egne kontrakter for samarbeid og arbeidsfordeling.
Gjennomføring;
Våren 2017 innledes det samarbeid med Helse vest om å få tilgang til ulike pasientgrupper.
Det gjøres

prosjektdeltakere

prosjektleder

Petrin Hege Eide

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet

Gro Hovland

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet

Anne-Grethe Halding

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet

Venke Agnes Johansen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet

Sigrunn Drageset

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet
1 - 5 av 7 | Neste | Siste »