GovClimServices er et flerfaglig forskningsprosjekt som analyserer forutsetninger for effektiv styring/governance av klimatjenester i India. Prosjektperioden er fra 2015 til 2018. Prosjektet sammenlikner fire indiske agro-meteorologiske tjenester, både offentlige og private, hvordan de styres og hvorvidt de tilbyr lokale bønder en tilpasset og inkluderende tjeneste. Prosjektet har gjennomført feltarbeid i 3 landsbyer og blant fire tjenesteleverandører i Monsoon-beltet i India i delstaten Maharashtra. Prosjektet sammenlikner struktur og funksjon av det indiske offentlige klimatjenestesystemet med det tilsvarende norske systemet.
Våre funn viser at de 4 klimatjenesteaktørene i India tilbyr en rekke ulike vær-, agronom-, markedsinfo-tjenester gjennom ulike kanaler overfor lokale bønder (sms, apper, nettsider, talemeldinger, bulletiner og radio/TV). Men disse tjenestene brukes i veldig ulik grad av bøndene som beslutningsverktøy, og vi finner en rekke gap/utfordringer i forhold til spredning, nøyaktighet og tilgjengelighet av tjenester i relasjon til bøndenes behov og ressurser. Informasjon om f. eks. mulig ekstremvær under innhøsting, market priser og skadedyr/behov for plantevern oppfattes som særlig nyttig. Kostnader ved bruk av ulike typer klima/agronom-tjenester er et anliggende for bøndene, inkludert tilgang på smarttelefon og internett. Kvinner synes ikke å abonnere på slike tjenester direkte, men får informasjon mer indirekte gjennom sine menn.
Det er mange likheter, og noen forskjeller, mellom det offentlige indiske og det norske landbruksmeteorologiske systemet. Her sammenlikner vi spesielt det store indiske offentlige systemet med det norske VIPS (Varsling Innen Plante Skadegjørere) som forvaltes av NIBIO i samarbeid med blant annet Meteorologisk institutt. Vi finner i begge land;
* Multi-nivå systemer som formidler landbruksmeteorlogisk kunnskap til bønder og veiledere gjennom et sett av produkter og kommunikasjonskanaler; den viktigste kunnskapsformidleren er offentlige meteorologiske institutter i begge land
* Informasjon om været/værvarsling overføres, mottas og integreres med agronomisk kunnskap (av landbruksekspertise) i begge land, uten kostnader gjennom det offentlige systemet, i hovedsak som en open access ressurs
* Effektiv koordinering av en rekke offentlige og private aktører på ulike nivå er en forutsetning for en god klimatjenestelevering; der det norske systemet omfatter en privat, selv-finansiert lokal veiledningstjeneste som arbeider tett med bøndene; det indiske systemet har særlige utfordringer i koordinering vertikalt og horisontalt mellom ulike aktører i kunnskapsnettverkene og særlig i relasjon til det offentlige veiledningssystemet
*I begge land har systemene utfordringer når det gjelder å trekke med bøndene i design og utforming av tjenestene, samtidig settes inn stadig nye tiltak i begge landi forsøk på å styrke to-veis kommunikasjon og involvering; det norske systemet er mindre hierarkisk, involverer færre byråkratiske nivå, og fokuserer mer på å bygge samarbeid og deltakelse fra bønder (og det er færre koordineringsutfordringer)
Vi finner at bedre interaksjon og dialog mellom tjenesteleverandører og bønder er en forutsetning for en bedre tilpasset tjeneste og mer effektiv opptak og bruk av kunnskap og informasjon i begge land. Et sterkere fokus på klimakunnskap og mer langsiktig klimainformasjon for landbruksplanleggere og veiledere vil i begge land være en forutsetning for et mer klimatilpasset landbruk. Dette er særlig et observert anliggende for India.
