Organisert jakt av elg i Finnmark startet rundt 1960 og i dag høstes i dag rundt 7-800 dyr årlig. Presis forvaltning av hjortevilt avhenger imidlertid av at man kjenner viltets bestandsutvikling, ressurstilbud og områdebruk, som i liten grad et studert i Finnmark. Det er imidlertid registrert en nedgang i slaktevekt og kalveproduksjon hos elgen de senere åra. I Finnmark er det også store bestander av tamrein, noe som direkte eller indirekte kan begrense levebetingelsene for elgen via konkurranse om beitene. I tillegg har deler av Finnmark i de senere årene vært sterkt angrepet av lauvmakk (bjørkemålere), med tap av lauvverk i tre- og busksjiktet og reduksjon i alle vedaktige planter og flere urter i feltsjiktet som resultat. Det er allerede observert at reinen ser ut til å sky områder påvirket av lauvmakk i Tana og Varanger, men det er mindre kjent hvordan lauvmakkangrepet påvirker elgen og beitetilbudet for elgen. Fra å være fraværende i Finnmark fram til 1960-tallet, har elgen blitt en viktig komponent i økosystemet. Elgen har også en vesentlig funksjon som økosystemtjeneste, både i form som matressurs, men også som en arena for å opprettholde tradisjoner rundt jakt og friluftsliv som er spesielt viktig i samiske miljø.
Dette prosjektet har som mål å øke vår kunnskap om elgens arealbruk, habitat bruk og ressursseleksjon i Finnmark basert på data fra GPS merkede elg og bidra til en bærekraftig forvalting av elgbestanden på sikt. GPS data fra elgen vil også gi muligheter til å studere elgens storskala arealbruk og migrasjon som vil kunne bli et viktig kunnskapsgrunnlag for grenseoverskridende forvaltning i framtida. Det er et mål om å få GPS merka ca 50 elg i prosjektperioden og i tillegg utstyre noen elger med kamerahalsbånd for å kunne studere elgens diettseleksjon i detalj.
