Det fokuseres sjelden på sosioøkonomisk status i barnevernhverdagen, selv om det er en faktor som slår tungt inn i forekomst av barnevern. Barn i familier med lav sosioøkonomisk status har siden barnevernets eksistens vært overrepresenterte i tjenesten. Samtidig er det mye vi ikke vet om på hvilke måter sosial ulikhet slår ut når det gjelder familiers kontakt med barnevernet i Norge. Sparsom er også kunnskapen om virkningen av barnevernets tiltak overfor fattige barn. Sosioøkonomiske forhold har derfor en uklar posisjon i kunnskapsgrunnlaget innenfor det norske barnevernet i dag. I noe faglitteratur anses familiens sosioøkonomiske status som en risiko for omsorgssvikt (NOU 2012:5), men bakgrunnen for et slikt syn baserer seg i hovedsak på data i land hvor de materielle ulikhetene mellom individer er større enn i Norge.
Hovedformålet med vår studie er å få mer kunnskap om hvem barn og familier med vedvarende lav sosioøkonomisk status i kontakt med det norske barnevernet er, og hvordan det går med disse barna over tid. Tre deltemaer med følgende hovedproblemstillinger hjelper oss å bryte opp dette hovedformålet:
Kjennetegn ved barna og familiene
1. Kjennetegn ved barna, foreldrene, familiens omsorgspraksiser og nærmiljø: Hvem er de?
2. Oppfatning av egen situasjon: Hvilke erfaringer har de?
3. Hvilke årsaker ved livssituasjonen er det som har gjort at de er kommet i barnevernet?
Barnevernets innsats
4. Hvordan forstår barnevernet problemene i lav SES familier?
5. Hva gjør barnevernet for disse familiene?
Virkning og kvalitet
6. Hva er virkningene av tiltakene som gis?
7. Hvordan går det med disse barna sammenlignet med andre barn som vokser opp i lavinntektsfamilier eller som kjennetegnes ved lav sosioøkonomisk status?