I avtalen med oppdragsgiver Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) fremgår det at formålet med oppdraget er å få kunnskap om i hvilken grad adopsjonsforberedende kurs er i tråd med eksisterende forskning og de endringer som har funnet sted på adopsjonsfeltet. Dette oppdraget er todelt, der den ene delen vil bestå av en gjennomgang av tilsvarende kurs i andre land og relevant forskning. Den andre delen består av en formålsevaluering av adopsjonsforberedende kurs.
Barn som blir adoptert fra utlandet har oftest tilbrakt tid i fosterhjem eller institusjoner der mange ikke har fått dekket sine behov for fysisk stimulering og trygg omsorg (Dalen, 2013). I tillegg opplever de et skifte av omsorgspersoner, språk og kultur. På grunn av problematiske opplevelser før de ble adoptert, utviser disse barna gjerne lavere kognitiv kompetanse, høyere nivåer av alkohol- og rusmisbruk og høyere forekomst av selvmord og selvmordsforsøk enn normalpopulasjonen i voksen alder (Gärtner & Heggland, 2013). Det kan være vanskelig å fastslå årsaken til slike problemer i voksen alder, spesielt siden det ikke finnes noen nordiske studier som har undersøkt utbredelsen av psykiske plager hos adopterte barn, ungdom og voksne (Gärtner & Heggland, 2013), men slike forskningsresultater kan bety at å ha omsorg for adoptivbarn kan være svært utfordrende for adoptivforeldre. Å adoptere et barn fra utlandet innebærer for mange kommende adoptivforeldre både forventning og glede over endelig å bli foreldre, i tillegg til utfordringer. Adopsjonsforberedende kurs kan dermed bidra til å hjelpe adoptivforeldre med til å være mer forberedt på å håndtere disse utfordringene.
Det finnes enkelte tilfeller av evidensbaserte treningsprogrammer rettet mot foreldreferdigheter i normalbefolkningen som har vist seg å være effektive (f.eks. Brotman et al., 2011; Lunkenheimer et al., 2008). Flere internasjonale studier viser også til at tiltak rettet mot adopsjonssøkere og adoptivforeldre kan ha en positiv effekt (Christenson & McMurtry, 2007, 2009; Selwyn, del Tufo, & Frazer, 2009). Når det gjelder norske forhold fant Gunset og Krogstads (2009) undersøkelse av kursene som tilbys norske adopsjonssøkere at respondentene opplevde tiltaket som nyttig og engasjerende.
Dessverre finnes det ellers lite kunnskap om kursene som tilbys i Norge. Hove-utvalget påpeker dessuten at Gunset og Krogstads undersøkelse "har noe begrenset verdi ved at den henvender seg til adoptivsøkere og ikke til foreldre som har adoptert barn" (NOU, 2009, s. 241). I tillegg erfarer de som jobber med internasjonal adopsjon at adopsjonsfeltet har endret seg betraktelig siden kursene startet opp i 2006 (NOU, 2014) og det kan være behov for å studere hvordan de er tilpasset nåværende forhold.
Vi tenker at en systematisk gjennomgang av relevant forskningslitteratur vil være den beste framgangsmåten for den første delen av oppdraget, i tillegg til å undersøke om land vi kan sammenligne oss med praktiserer adoptivforberedende kurs. Videre vil vi med bakgrunn i en SWOT (Styrker, Svakheter, Muligheter og Begrensninger) kartlegge kursledernes og
foreldrenes opplevelse og oppfatninger av kurs som er spesielt tilrettelagt for adoptivforeldre, i tillegg til å benytte fokusgruppeintervju for å kartlegge kursledernes og foreldrenes erfaringer. Vi vil levere en rapport som formidler internasjonale og nasjonale forskningsresultater på en oversiktlig måte på flere nivåer: hovedbudskap, sammendrag og mer detaljerte beskrivelser av problemområdet, tiltaks- og implementeringsmuligheter, samt referanser og vedlegg med metodebeskrivelser og detaljer om forskningslitteraturen.