Mestring og mening på Frederik II videregående skolen: Skolen som arena for universelle tiltak for god psykisk helse blant unge i alderen 15 – 23 år.

Prosjektet er organisert som et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom Fredrik II videregående skole og Høgskolen i Østfold. Med det menes at skolens aktører og forskerne fra høgskolen går inn i et likeverdig samarbeid om å finne svar på spørsmålet; hvordan kan skolen bli en bedre arena for universelle tiltak for å bedre unges psykiske helse?

Prosjektet er delt opp i tre faser; 1) en utredningsfase, 2) tiltaksfase og 3) oppsummeringsfase samt tre arbeidspakker: Arbeidspakke 1: Undervisning, Arbeidspakke 2: Konfliktforståelse og relasjonsbygging, og Arbeidspakke 3: Skolens struktur og system.

I utredningsfasen vil det bli brukt kvalitativ metode. Alle skolens aktører (elever, foreldre og ansatte) får mulighet til å levere et brev til forskerne ved høgskolen der de reflekterer over utfordringer og muligheter for god psykisk helse gjennom skolen. På grunnlag av brevene lages det en rapport som skal danne grunnlag for del to i utredningsfasen som innebærer å utrede, konkretisere og velge tiltak innen de tre arbeidspakkene. Dette arbeidet vil være organisert etter en aksjonsforskningsmetode som kalles forskningssirkel, der forskere fra høgskolen sammen med skolens aktører vurderer, utvikler og velger tiltak som skal iverksettes innenfor hver arbeidspakke.

I tiltaksfasen vil det iverksettes tiltak som skolen velger for hver arbeidspakke. Tiltakene vil bli fulgt opp og evaluert. Elever og lærere vil bli gitt mulighet til å medvirke gjennom evalueringer som vil skje gjennom fokusgruppeintervju, bruk av metoden photovoice (selvfortellinger med bilder og video) og spørreskjema. De overordnede målene med prosjektet er å styrke videregående skoler som arena for universelle tiltak for å fremme unges psykiske helse og bedring av unges psykiske helse. Disse målene for prosjektet vil også bli evaluert gjennom disse målingene.

I oppsummeringsfasen vil vi oppsummere, evaluere og konkludere i forhold til hva prosjektet har ført til av utvikling, læring og innovasjon som bør føre til varig endrede arbeidsmåter ved skolen. Det legges opp til oppsummeringsprosesser rundt alle de tre arbeidspakkene og til prosjektet som helhet.

I prosjektet vil vi så langt som mulig bruke allerede etablerte fora og møteplasser i skoletiden som planleggingsdager, personalmøter, elevrådsmøter, teammøter, klassens time osv.   

Gjennomføringen av prosjektet vil hele veien ses i sammenheng med skolens arbeid og prosess for å bli en helsefremmende skole i vid forstand.  

Schools in general have for some time been regarded by the WHO and several European national policies as a unique community resource to promote mental, emotional and social wellbeing.  According to WHO there is a call for development of this resource (WHO/HBSC Forum 2007 Task Force 2007). A growing body of research demonstrates the importance of mental, emotional and social wellbeing in order to promote learning and academic success, as well as for later life quality (Weare, 2004; Zins et al, 2004; CASEL, 2009). There is a long tradition for top down strategies to develop schools and most of them have failed. We argue that a better way to develop schools for promoting wellbeing is a bottom - up whole school approach, targeting all students, not only young people at risk. A whole school approach involves both students, parents, staff and community stakeholders. We argue that an action research design may be a powerful pedagogic and professional development approach with both practical and scholarly aims (Bray, 2002; Reason & Heron, 2001; Yorks & Kasl, 2002). Our point of departure is the use of reflective letter-writing as a method for generating data on status quo, and at the same time involving both pupils, parents and staff. Our analytical focus is on three interrelated areas for school improvement important for wellbeing: methods for teaching and assessment; interpersonal relations and conflict transformation; and organizational structure and systems. We explore how these dimensions may interrelate in the development of the school as an arena for promoting wellbeing.