Cristin-prosjekt-ID: 576282
Sist endret: 25. januar 2020 10:48

Cristin-prosjekt-ID: 576282
Sist endret: 25. januar 2020 10:48
Prosjekt

Eldreomsorg i et indisk perspektiv

prosjektleder

Benedicte Sørensen Strøm
ved Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole

Finansiering

  • TotalbudsjettNOK 96
  • VID vitenskapelige høgskole
    Prosjektkode: 328019

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Helsefag

Emneord

Kompetanse • India • Demens • Holdninger • Eldreomsorg

Kategorier

Prosjektkategori

  • Faglig utviklingsarbeid

Tidsramme

Avsluttet
Start: 15. januar 2018 Slutt: 1. juni 2020

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Eldreomsorg i et indisk perspektiv

Vitenskapelig sammendrag

Vi vet i dag at flertallet (33%) av personer over 60 år lever i utviklingsland og at dette antallet antas å øke til rundt 75% i 2030 (Sylvia, 2000). I 2011 var antallet personer over 60 år i India nesten 104 millioner, noe som utgjør 8.57% av landets befolkning. Det økende antall skyldes blant annet bedre økonomi, bedre medisiner og medisinske fasiliteter, i tillegg til at andelen eldre blir høyere fordi antallet fødsler går ned (Government of India, 2016).

Det faktum at eldre lever lenger vil også medføre at de trenger mer hjelp (Ugargol, Hutter, James, & Bailey, 2016). Tradisjonelt sett har eldre i India levd sammen med sin familie også da de ble syke (Devi & Indira, 2007), mens dette nå har blitt mindre vanlig (Arokiasamy, Bloom, Lee, Feeney, & Ozolins, 2007). Dette viser seg også i en økning i antall sykehjem og andre boformer for eldre i India (Liebig, 2003). En av årsakene til at eldre ikke lenger i samme grad blir tatt hånd om av familien når de blir syke er at når det er færre barn i familien så blir det også færre som kan ta vare på sine foreldre. I tillegg er det også flere som søker seg arbeid utenfor India og flytter (Deshingkar & Akter, 2009), og at det er mer vanlig at begge ektefellene er ute i arbeid og ikke nødvendigvis prioriterer å ta seg av sine syke foreldre (M. Prince, 2004).

I en studie av indiske sykepleieres kunnskap og holdninger til eldre kom det frem at de hadde god kunnskap og positive holdninger overfor eldre (Oyetunde, Ojo, & Ojewale, 2013), og det samme viste en tilsvarende studie av indiske sykepleierstudenter (Kaur, Kumar, Kaur, Rani, & Ghai, 2014).

 

Studier har vist at sykehjemsbeboere ofte blir tilbudt begrenset med aktiviteter (Kjøs & Havig, 2016) til tross for at det å delta i aktiviteter har vist seg å ha en positiv innvirkning på personens opplevelse av livskvalitet (Cooney, Murphy, & O'Shea, 2009). Så vidt vi kan se har det ikke tidligere vært kartlagt hva slags aktiviteter sykehjemsbeboere i India er delaktig i eller hva slags tilbud de har.

 

Det at de fleste land har en aldrende befolkning medfører også en økning i personer som utvikler demens (Plassman et al., 2007; M. Prince, 2004). Det antas at så mange som 46,8 personer på verdensbasis har demens og at dette antallet nesten vil fordobles hvert 20 år, særlig i Asia (M. I. Prince et al., 2015). Antallet personer som levde med demens i India i 2010 var antatt å være 3,7 millioner, og dette antallet forventes å dobles innen 2030 (Alzheimer’s and related disorders society of India, 2010).

 

I India forstås kognitive problemer ofte som en del av den normale aldringsprosessen, noe som medfører at personer med demens og/eller deres pårørende først tar kontakt sent i forløpet av demenssykdommen (Kedare & Vispute, 2016). Studier gjort om indiske sykepleierstudenters kunnskap og holdninger til demens viste at studentene hadde utilstrekkelig kunnskap om demens, mens holdningen til personer med demens var positiv (Poreddi, Carpenter, Gandhi, Chandra, & GandhiSuresh BadaMath, 2015). En annen studie om indiske helsepersonells kunnskap om demens ble gjort av Biswas et al. (2017) hvor de fant at hele 80% kunne identifisere en demensdiagnose basert på en case. Men det kom også frem at det var en klar sammenheng mellom kunnskap om demens og erfaring de hadde hatt med denne pasientgruppen.

Metode

Det vil bli brukt ulike metoder i prosjektet.

  1. For å kartlegge beboernes daglige aktiviteter brukes den delen av Multi-Dimensional Dementia Assement Scale (MDDAS) som beskriver hvilke typer aktiviteter beboerne er delaktig i (Sandman, Adolfsson, Norberg, Nystrom, & Winblad, 1988) (Vedlegg 1)
  2. For å kartlegge sykepleiernes vurdering av personsentrert omsorg i egen praksis vil P-CAT bli anvendt.
  3. For å vurdere sykepleiernes kunnskaper og holdninger til demens: «The Attitude towards Alzheimer’s disease and Related Dementias Scale» og «The knowledge related to Alzheimer’s disease» (ADKS), som begge er et egenvurderingsskjemaer (Carpenter, Balsis, Otilingam, Hanson, & Gatz, 2009). (Vedlegg 3 og 4)
  4. Tre fokusgruppe intervjue med 3-6 sykepleiere i hver gruppe, om deres kunnskaper og holdninger til demens og aktivisering av beboerne.  

Analyse av data:

De kvantitative dataene vil bli deskriptive og behandlet i SPSS.

De kvalitative dataene fra intervjuene vil bli behandlet i NVivo. Det vil videre bli gjort en kvalitativ innholdsanalyse av intervjuene.

Etiske hensyn:

Det vil bli innhentet samtykke fra hvert sykehjem, samt tillatelse fra NSD for å bruke lydopptakene fra intervjuene.

prosjektdeltakere

prosjektleder
Aktiv cristin-person

Benedicte Sørensen Strøm

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole

Lasse Andreassen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved VID vitenskapelige høgskole

Alka Rani Goyal

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ved Sykehuset i Vestfold HF
Aktiv cristin-person

Anne Marie Mork Rokstad

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ved Sykehuset i Vestfold HF

Knut Arne Engedal

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ved Sykehuset i Vestfold HF
1 - 5 av 5

Resultater Resultater

Engagement in Everyday Activities among People Living in Indian Nursing Homes: The Association with Person-Centredness.

Strøm, Benedicte Sørensen; Engedal, Knut; Rokstad, Anne Marie Mork. 2020, Dementia and geriatric cognitive disorders extra. VID, VESTFOLD, OUS, HIMVitenskapelig artikkel

Nursing staff’s knowledge and attitudes toward dementia: A pilot study from an Indian perspective.

Strøm, Benedicte Sørensen; Engedal, Knut; Andreassen, Lasse. 2019, Dementia and geriatric cognitive disorders extra. VID, VESTFOLD, OUSVitenskapelig artikkel
1 - 2 av 2