Cristin-prosjekt-ID: 579207
Sist endret: 30. september 2021, 09:01

Cristin-prosjekt-ID: 579207
Sist endret: 30. september 2021, 09:01
Prosjekt

Prioritizing reablement: What are the consequences for the other health- and social care services in the municipalities? - A comparative case study.

prosjektleder

Kari Margrete Hjelle
ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskulen på Vestlandet

Finansiering

  • Norges forskningsråd
    Prosjektkode: 188928

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning • Humaniora

Emneord

Hverdagsrehabilitering

Kategorier

Prosjektkategori

  • Internt prosjekt
  • Anvendt forskning
  • Grunnforskning

Kontaktinformasjon

Telefon
97711341
Sted
Kari Margrete Hjelle

Tidsramme

Avsluttet
Start: 13. februar 2018 Slutt: 3. juni 2019

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Prioritizing reablement: What are the consequences for the other health- and social care services in the municipalities? - A comparative case study.

Populærvitenskapelig sammendrag

Background: Reablement service has spread to many countries in a few years. Prioritizing reablement service imply dedicating resources for multidisciplinary team work. Implementing new services, actualize questions about allocation of resources and which consequences the service leads to for the regular home based caring and rehabilitation services. There is a lack of studies in Norway and internationally concerning what consequences implementing of reablement service have for other municipality health care services. This knowledge is important for politicians, health-and social services in the community and for health care personnel in reablement service. The aim of the study is to explore and describe the consequences of municipalities' priorities of reablement for other health-and social care services in the municipalities.

Research questions: How does the establishment and institutionalization of reablement affect the regular long-term services in the municipalities? What are the consequences of allocating resources to reablement for the regular home based caring and rehabilitation services?

Method: A qualitative descriptive approach with comparative case studies. We will collect data through focus group discussions and document analysis. Participants in the focus group are health care personnel and leaders from three selected communities in Norway. Health care personnel is occupational therapists, physiotherapists, nurses, social educators and health care personnel, working with older persons living at home. The leaders are recruited from the home care, the service of occupational therapy and physiotherapy, the institution of rehabilitation, and municipal manager for health and care services. The data will be analyzed with qualitative content analysis approaches. In addition the tempirical data consists of key policy documents and plans between 2010-2018 related to reablement and long-term care in the three municipalities.   The documents will be analysed with an ideational approach building on “the what’s the problem approach” developed by Bacchi, and in an allocatitative perspective (what is less prioritized when reablement is highly prioritized).

Expected results/hypothesis: Allocation of resources to reablement service has consequences for the regular home based nursing and rehabilitation services. We expect to find that an enhanced focus on rehabilitation also in the regular services and an allocation of financial resources from traditional long-term services to more short-term rehabilitation services.

Results: The data collection is going on.

Vitenskapelig sammendrag

Background: Reablement service has spread to many countries in a few years. Prioritizing reablement service imply dedicating resources for multidisciplinary team work. Implementing new services, actualize questions about allocation of resources and which consequences the service leads to for the regular home based caring and rehabilitation services. There is a lack of studies in Norway and internationally concerning what consequences implementing of reablement service have for other municipality health care services. This knowledge is important for politicians, health-and social services in the community and for health care personnel in reablement service. The aim of the study is to explore and describe the consequences of municipalities' priorities of reablement for other health-and social care services in the municipalities.

Research questions: How does the establishment and institutionalization of reablement affect the regular long-term services in the municipalities? What are the consequences of allocating resources to reablement for the regular home based caring and rehabilitation services?

 

 

Metode

Method: A qualitative descriptive approach with comparative case studies. We will collect data through focus group discussions and document analysis. Participants in the focus group are health care personnel and leaders from three selected communities in Norway. Health care personnel is occupational therapists, physiotherapists, nurses, social educators and health care personnel, working with older persons living at home. The leaders are recruited from the home care, the service of occupational therapy and physiotherapy, the institution of rehabilitation, and municipal manager for health and care services. The data will be analyzed with qualitative content analysis approaches. In addition the tempirical data consists of key policy documents and plans between 2010-2018 related to reablement and long-term care in the three municipalities.   The documents will be analysed with an ideational approach building on “the what’s the problem approach” developed by Bacchi, and in an allocatitative perspective (what is less prioritized when reablement is highly prioritized).

Expected results/hypothesis: Allocation of resources to reablement service has consequences for the regular home based nursing and rehabilitation services. We expect to find that an enhanced focus on rehabilitation also in the regular services and an allocation of financial resources from traditional long-term services to more short-term rehabilitation services.

Results: The data collection is going on.

Tittel

Hvilke konsekvenser får kommuners prioritering av hverdagsrehabilitering for hjemmesykepleie og annen kommunal rehabilitering? En komparativ case studie.

Vitenskapelig sammendrag

Background: Limited resources in the municipalities' health and care sector make priorities necessary. We have explored how professional staff and mid-level managers in the sector experience the changing collaborative relationships in municipal health- and care service, due to recent health reforms priorities and how they deal with its consequences.

Method: Focus group interviews were conducted with employees in home care nursing, occupational and physiotherapy services/rehabilitation services, nursing homes and allocation offices in a large, medium, and small municipality, a total of 18 group interviews with 53 participants. The interviews became the subject of thematic content analysis and contextual discussion.   

Metode

Method: Focus group interviews were conducted with employees in home care nursing, occupational and physiotherapy services/rehabilitation services, nursing homes and allocation offices in a large, medium, and small municipality, a total of 18 group interviews with 53 participants. The interviews became the subject of thematic content analysis and contextual discussion.   

Tittel

Hvilke konsekvenser får kommuners prioritering av hverdagsrehabilitering for hjemmesykepleie og annen kommunal rehabilitering? En komparativ case studie. Senter for Omsorgsforskning Prosjektnummer 188928

Vitenskapelig sammendrag

Introduksjon

Å etablere hverdagsrehabilitering krever dedikerte ressurser til opplæring og daglig drift av tverrfaglige team (Langeland et al 2016). Da aktualiseres også prioriteringsspørsmål internt i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Fører satsningen til en forskyvning av de kommunale rehabiliteringsressursene slik at den ordinære fysio- og ergoterapitjenesten og kommunal institusjonsrehabilitering nedprioriteres? Blir ressurser til pasienter i hjemmetjenesten uten rehabiliteringspotensiale nedprioritert? Dette er uavklarte spørsmål som det trengs mer kunnskap om. Ikke alle eldre pasienter i hjemmetjenestene skal inkluderes i hverdagsrehabiliteringsprosjekter. Erfaringer fra Danmark/Fredricia tilsier at det kan dreie seg om en tredel av pasientene (kilde). Når det er inkluderingskriterier, finnes også eksklusjonskriterier, som for eksempel; kronikere, pasienter med langt utviklet og regenerative sykdom, pasienter som er i terminal fase, pasienter med mental/kognitiv svikt og pasienter som ikke er motivert eller kan motiveres til egen innsats for å mestre daglige aktiviteter (Fürst og Høverstad 2014 s. 11). Hvordan prioriteres pasientgrupper med lavt rehabiliteringspotensiale når hverdagsrehabilitering prioriteres og hvordan innvirker den nye satsningen på den ordinære hjemmesykepleien, ergoterapi- og fysioterapitjenesten og rehabiliteringstjenesten på kommunale institusjoner?

I to kvalitative studier har vi intervjuet tverrfaglige team i to ulike kommuner, om deres erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering (Hjelle, Skutle, Førland, & Alvsvåg, 2016) og deres rolleforståelse i temaet (Hjelle, Skutle, Alvsvåg and Førland 2017, under peer review). Innsikt fra disse studiene danner grunnlaget for denne nye prioriterings- og konsekvensstudien: om hvilke konsekvenser kommuners prioritering av hverdagsrehabilitering får for hjemmesykepleie og annen kommunal rehabilitering. I den nye og påfølgende studien gjennomføres casestudier i de samme kommunene (liten landkommune og stor bykommune) og supplere med en tredje kommune (mellomstor kommune). Alle disse kommunene har etablert hverdagsrehabilitering som en fast tjeneste over flere år.

Det er etter hva vi kjenner til ingen vitenskapelige studier i Norge eller internasjonalt som omhandler hverdagsrehabiliteringssatsningens konsekvenser for de øvrige kommunal helse- og omsorgstjeneste. Behovet for mer kunnskap om dette ble berørt i Senter for omsorgsforskning sin følgeevaluering av den kommunale hverdagsrehabiliteringssatsningen på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2016 (Langeland et.al. 2016).  Det er behov for kunnskap om hvordan kommunale ledere prioriterer og omprioriterer helse- og omsorgstjenesteressursene i denne situasjonen. 

Datainnsamlingsmetode er fokusgruppeintervju og dokumentstudier. Intervjuene skal gjennomføres med fagansatte og ledere i hjemmetjenesten og rehabiliteringstjenesten i tre kommuner som har etablert hverdagsrehabilitering som en permanent tjeneste; en storbykommune, en mellomstor kommune og en landkommune med store avstander.

 

Metode

Kvalitativ metode

Studiedesign er en kvalitativ deskriptiv tilnærming med komparative case studier (Silverman, 2013). Vi vektlegger en kontekstnær caseorientert tilnærming framfor å studere endringene og dets konsekvenser kun som enkle lineære prosesser. Studien er metodisk inspirert fra en kontekstspesifikk «realistic evaluation-tilnærming», som vektlegger «hva som erfares og fungerer for hvem, under hvilke forhold, på hvilke måter, og hvordan» (Hewitt, Sims, & Harris, 2012; Pawson & Tilley, 2004). På bakgrunn av en slik metodisk tilnærming vil vi søke kunnskap om hvordan kommunene og de nevnte aktørene i de tradisjonelle hjemmetjenestene og i den øvrige rehabiliteringstjenesten prioriterer, og erfarer prioriteringene, knyttet til den nye hverdagsrehabiliteringssatsingen.

Datainnsamlingsmetode

Datainnsamlingsmetode er fokusgruppeintervju og dokumentstudier. Intervjuene skal gjennomføres med fagansatte og ledere i hjemmetjenesten og rehabiliteringstjenesten i tre kommuner som har etablert hverdagsrehabilitering som en permanent tjeneste; en storbykommune, en mellomstor kommune og en landkommune med store avstander.

I dokumentstudiene vil sentrale politiske og administrative dokumenter knyttet hjemmetjenester og rehabilitering bli analysert, samt andre dokumenter som økonomirapporter, årsplaner, årsrapporter og faglige rapporter. Informasjon om ventetid for fysio- og ergoterapitjenester vil bli innhentet. Videre vil kommunerapporter og KOSTRA-data (SSB-banken) om årsverk og dekningsgrader for hjemmetjenester og sykehjem i eldre aldersgrupper bli analysert. På basis av intervjudataene, dokumentanalysene og KOSTRA-data vil de tre kommunenes (casenes) prioriteringsprofiler bli analysert fram.  

prosjektdeltakere

prosjektleder

Kari Margrete Hjelle

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Høgskulen på Vestlandet

Olbjørg Skutle

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet
Aktiv cristin-person

Herdis Alvsvåg

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for diakoni og profesjonell praksis ved VID vitenskapelige høgskole

Oddvar Førland

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for omsorgsforskning vest ved Høgskulen på Vestlandet
1 - 4 av 4