Cristin-prosjekt-ID: 632001
Registrert av: SPREK Sist endret: 20. desember 2018 00:00 Sist endret av: ukjent

Cristin-prosjekt-ID: 632001
Registrert av: SPREK Sist endret: 20. desember 2018 00:00 Sist endret av: ukjent
Prosjekt

Komplisert sorg etter terror: En 8-årig oppfølgingsundersøkelse av etterlatte foreldre, søsken, og nære venner etter terrorangrepet på Utøya

prosjektleder

Pål Kristensen
ved Universitetet i Bergen

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Universitetet i Bergen

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 2018/2174

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet studium

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. januar 2019 Slutt: 31. desember 2024

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Komplisert sorg etter terror: En 8-årig oppfølgingsundersøkelse av etterlatte foreldre, søsken, og nære venner etter terrorangrepet på Utøya

Populærvitenskapelig sammendrag

Prosjektbeskrivelse (revidert av REK) Prosjektet er en oppfølgingsundersøkelse av etterlatte foreldre, søsken og nære venner etter terrorangrepet på Utøya, totalt ca. 220 personer. Den første undersøkelsen som ble ferdigstilt i 2014, viste at ca. 2/3 av deltakerne slet med sorg og andre psykiske helseplager mer enn 3 år etter angrepet. Ca. halvparten av foreldrene jobbet redusert eller var sykemeldte fra jobb. For å få kunnskap om de reelle langtidsvirkningene skal det gjennomføres en oppfølgingsstudie. Komplisert sorg har dessuten blitt en ny diagnose i ICD-11, og det anses viktig med en karlegging av forekomst og risikofaktorer etter terrorangrep. Prosjektet skal således besvare følgende: 1. Hva er de helsemessige og funksjonsrelaterte langtidsvirkningene av tap av nærstående etter terror? 2. Hva er de sentrale risikofaktorene? 3. Hvordan påvirker tap etter terror skolefunksjon, sykefravær, bruk av helsetjenester og medikamentbruk? Rekrutteringen vil foregå blant etterlatte foreldre og søsken etter de 69 personene som døde på Utøya i 2011. Nære venner som ble spurt om deltakelse sist, vil bli spurt på ny. Man ønsker å få et bredest mulig grunnlag for å kunne få kunnskap om langtidskonsekvensene av terrorhendelsen. Basert på tidligere innhentet navneliste, skal man spørre biologiske foreldre og søsken, samt nære venner om å delta. Personene som sa nei til å delta ved forrige undersøkelse og personer som sa nei til å bli kontaktet på ny i en ev. oppfølgingsundersøkelse, vil ikke bli kontaktet for deltakelse til det omsøkte prosjektet. Et informasjonsskriv vil bli sendt ut til alle potensielle deltagere. I informasjonsbrevet vil det fremgå at hver og en vil bli oppringt av en av forskerne ved Senter for krisepsykologi i løpet av 14 dager, med forespørsel om deltagelse og ev. avklaring av hva deltagelse innebærer. Hver og en kan reservere seg mot å bli kontaktet eller fra deltagelse i selve studien. Studien vil kombinere spørreskjemaer, dybdeintervju og registerdata. Det vil innhentes følgende opplysninger fra sentrale helseregistre som HELFO database, Nasjonal Utdanningsdatabase, Reseptregisteret, Norsk pasientregister, og Kommunalt helse- og pasientregister: Skoledata (karakterer/skolefravær), medikamentbruk og bruk av helsetjenester før og etter hendelsen (kommunal/spesialisthelsetjenesten) vil bli brukt. Dataene vil bli sammenlignet med data fra normalbefolkningen. Data fra selvrapportering vil bli koblet opp mot registerdataene etter samtykke. Tillatelse til å koble spørreskjemadata med helseregister ble innhentet fra de som deltok på T3, men man ønsker også å forespørre eventuelle nye deltagere om et slikt samtykke.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Pål Kristensen

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Universitetet i Bergen

Atle Dyregrov

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Bergen
Aktiv cristin-person

Kari Dyregrov

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet

Iren Johnsen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Bergen
1 - 4 av 4