Skoleprogrammer og medisinbruk blant ungdom

Prosjektbeskrivelse (revidert av REK) Formålet med dette prosjektet er å undersøke mulige effekter av to skoleomfattende programmer; Olweus Anti-Mobbe Program og PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) som ble benyttet av norsk grunnskoler gjennom 2000-tallet. Prosjektet er en del av et forskningsprosjekt med tittelen «Long-term effects of school-wide interventions and school environment using longitudinal register data» som har konsesjon fra Datatilsynet. Man ønsker nå å koble opplysninger som allerede er hentet fra SSB til Frischsenteret som en del av hovedprosjektet, med Reseptregisteret for å undersøke effekter av skoleprogrammene relatert til medisinbruk hos ungdom. Man vil undersøke sammenhenger for skoler som har brukt programmer mye og lite og også om det er noen elever som ser ut til å ha mer nytte av programmene enn andre grupper av elever. Prosjektet ønsker å benytte data fra Reseptregisteret for årlig utskrevne reseptbelagte legemidler i gruppene antidepressiva, beroligende og sovemidler, ADHD-midler, smertestillende og antipsykotika. Til disse sentrale utfallsvariable kobles informasjon om skoletilhørighet gjennom grunnskolen (med programstatus for skolen), kjønn, fødselsmåned, familiebakgrunn inkludert mor og farsløpenummer, og andre utfallsmål som utdanning, trygd, inntekt, sysselsetting, tilknytning til barnevernet og kriminalitet. I tillegg omfatter prosjektet data på skolenivå fra Elevundersøkelsene. For dette delprosjektet vil man benytte et ekstrakt av data man tidligere har hentet fra SSB. Dette sendes til SSB for påføring av nye krypterte løpenumre for individer og skoler og kobles deretter med opplysninger fra Reseptregisteret. Populasjonen omfatter (i) alle personer bosatt i Norge etter 2002, født i årene 1975-2005 (ii) og deres (biologiske) foreldre. Behovet for å inkludere en så omfattende populasjon begrunnes med at skoleprogrammene omfatter elever i grunnskolen gjennom hele 2000-tallet. Forskningsdesignet fordrer at man sjekker hvordan utfallet for en rekke eldre kohorter korrelerer med framtidig innføring av skoleprogrammene. Det vil etableres kontrollskoler ved hjelp av ulike matchingsteknikker, hvilket stiller store krav til både utvalgsstørrelse og prediktorer. Foreldrepopulasjonen vil brukes til å kartlegge elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, inkludert foreldrenes bruk av de samme reseptbelagte medisinene. Familiekoblingene vil også benyttes til å sammenlikne utfall for søsken, blant annet for etablering av risikoprofil og skoleprogrameffekter. Hovedpersonene er elever i norske grunnskoler, men for troverdig identifikasjon av programeffekter er det nødvendig å inkludere foreldre, både for å korrigere for sosioøkonomisk bakgrunn og for å kartlegge søsken. Populasjonen i dette delprosjektet er den samme som i hovedprosjektet Det er gjennomført en personvernkonsekvensutredning for delprosjektet som konkluderer med at dette delprosjektet har behandlingsgrunnlag og som støttes av Personvernombudet.