Cristin-prosjekt-ID: 663549
Sist endret: 2. juli 2019 13:19

Cristin-prosjekt-ID: 663549
Sist endret: 2. juli 2019 13:19
Prosjekt

Overgrepsmottak 2017. Status etter spesialisthelsetjenestens ansvarsovertakelse

prosjektleder

Grethe Johnsen
ved Uni Research Helse - Legevaktmedisin ved NORCE Norwegian Research Centre AS

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • NORCE Norwegian Research Centre AS

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Allmennmedisin • Gynekologi og obstetrikk • Helsefag

Emneord

overgrepsmottak • Partnervold • Seksuelle overgrep

Kategorier

Prosjektkategori

  • Faglig utviklingsarbeid

Tidsramme

Avsluttet
Start: 30. november 2016 Slutt: 31. mai 2017

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Overgrepsmottak 2017. Status etter spesialisthelsetjenestens ansvarsovertakelse

Populærvitenskapelig sammendrag

30. mai 2013 vedtok Stortinget at overgrepsmottakene skulle organiseres i spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen for vedtaket var Stortingsmelding 15 (2012 – 2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. I statsbudsjettbehandlingen for 2015 ble den vedtatte omorganiseringen utsatt til 1. januar 2016.

I årene før stortingsvedtaket hadde både Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) og Nordlandsforskning dokumentert mange utfordringer ved mottakene relatert til bl.a. manglende lovforankring, ulik og usikker finansiering, lite tilfredsstillende vaktordninger og beredskap, og ulik kompetanse og oppfølging av pasientene.

Det var slike forhold som var hovedbegrunnelsene for den organisatoriske endringen, og mange av problemene skulle løses ved at overgrepsmottakene organisatorisk skulle flyttes fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten.

NKLM har undersøkt forholdene ved overgrepsmottakene flere ganger siden 2009. Ett år etter at helseforetakene fikk ansvaret for overgrepsmottakene har NKLM igjen foretatt en kartlegging av status for mottakene, denne gang per 01.01.17.

I dette prosjektet ønsket vi å få kartlagt om de ovennevnte forhold var tatt tak i og forsøkt løst under den nye organiseringen. Selv om det bare er gått et år siden den formelle overtakelsen, har foretakene visst om endringen siden 2013. Det burde derfor være mulig å finne den retningen utviklingen tar, om ikke alt ennå er på plass.

NKLM sin kartlegging viser at det har skjedd en positiv utvikling. Flere områder er blitt tatt tak i ved omorganiseringen. Robuste mottak ved legevakt og helsehus hadde i tråd med intensjonen fått fortsette i form av avtaler med helseforetak. Nye mottak er under etablering der det før var lange reiseavstander. Resultatene viser at bare 5 av 24 mottak er lokalisert ved gynekologiske avdelinger. De fleste andre er lokalisert enten ved legevakt eller akuttmottak.

Det er imidlertid en alvorlig mangel at ikke alle mottak har etablert beredskapsvakt og dermed fortsatt baserer seg på ringeliste for lege og sykepleier. NKLM finner det bekymringsfullt at det fortsatt er usikkerhet omkring avtalene med helseforetakene for de to største mottakene i landet, Oslo og Bergen. Fortsatt er den rettsmedisinske kompetansen flere steder ikke god nok blant legene ved mottaket. Medisinsk og psykososial oppfølging var på plass bare ved om lag halvparten av mottakene, til tross for sterke anbefalinger om å etablere slikt tilbud.

NKLM sin vurdering er at den nye modellen med forankring i spesialisthelsetjenesten har medført flere forbedringer. Det er imidlertid fortsatt stort behov for vesentlige forbedringer innen viktige områder ved mange mottak. Bare ved ytterligere organisatorisk utvikling og økt kompetanse kan man sikre god pasientbehandling, tilfredsstillende rettsmedisinsk standard og bærekraftige overgrepsmottak.

Over tre år etter vedtaket om ansvarsoverdragelse til spesialisthelsetjenesten har ikke omorganiseringen løst de utfordringene den var ment å løse. Det haster med å få et forsvarlig og likeverdig tilbud i alle deler av landet, både rett etter overgrepet og i oppfølgingen.

Vitenskapelig sammendrag

Bakgrunn: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) og Nordlandsforskning har beskrevet utfordringer knyttet til faglig kvalitet, organisering og finansiering ved landets overgrepsmottak. NKLM foreslo i 2009 en rekke tiltak for å bedre kvaliteten ved overgrepsmottakene. Den 8. mars 2013 kom Meld. St. 15 (2012 – 2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Meldingen foreslo å flytte ansvaret for overgrepsmottakene fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten fra 2015. Bakgrunnen for dette var de ulke utfordringene som var dokumentert. I mai 2013 ble forslaget vedtatt i Stortinget, og de overgrepsmottak ved legevakter som fungerte godt, kunne videreføres gjennom avtaler med helseforetak. I statsbudsjettet for 2015 ble overføringen av ansvaret for mottakene utsatt til 2016. Denne undersøkelsen kartlegger status for overgrepsmottakene etter omorganiseringen.

Materiale og metode: I desember 2016 foretok NKLM en kartlegging av status for overgrepsmottakene etter omorganiseringen til spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen ble gjennomført som telefonintervju med ledelsen ved samtlige 24 mottak.

Resultater: NKLM sin kartlegging viser at det har skjedd en positiv utvikling. Flere områder er blitt tatt tak i ved omorganiseringen. Robuste mottak ved legevakt og helsehus hadde i tråd med intensjonen fått fortsette i form av avtaler med helseforetak. Nye mottak er under etablering der det før var lange reiseavstander. Resultatene viser at bare 4 av 24 mottak er lokalisert ved gynekologiske avdelinger. De fleste andre er lokalisert enten ved legevakt eller akuttmottak. Det er imidlertid en alvorlig mangel at ikke alle mottak har etablert beredskapsvakt og dermed fortsatt baserer seg på ringeliste for lege og sykepleier. NKLM finner det bekymringsfullt at det fortsatt er usikkerhet omkring avtalene med helseforetakene for de to største mottakene i landet, Oslo og Bergen. Fortsatt er den rettsmedisinske kompetansen flere steder ikke god nok blant legene ved mottaket. Medisinsk og psykososial oppfølging var på plass bare ved om lag halvparten av mottakene, til tross for sterke anbefalinger om å etablere slikt tilbud.

Konklusjon: NKLM sin vurdering er at den nye modellen med forankring i spesialisthelsetjenesten har medført flere forbedringer. Det er imidlertid fortsatt stort behov for vesentlige forbedringer innen viktige områder ved mange mottak. Bare ved ytterligere organisatorisk utvikling og økt kompetanse kan man sikre god pasientbehandling, tilfredsstillende rettsmedisinsk standard og bærekraftige overgrepsmottak. Over tre år etter vedtaket om ansvarsoverdragelse til spesialisthelsetjenesten har ikke omorganiseringen løst de utfordringene den var ment å løse. Det haster med å få et forsvarlig og likeverdig tilbud i alle deler av landet, både rett etter overgrepet og i oppfølgingen.

 

prosjektdeltakere

prosjektleder

Grethe Johnsen

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Uni Research Helse - Legevaktmedisin ved NORCE Norwegian Research Centre AS
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Signe M Zachariassen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Uni Research Helse - Legevaktmedisin ved NORCE Norwegian Research Centre AS
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Helle Nesvold

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Kjersti Alsaker

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Steinar Hunskår

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved NORCE Norwegian Research Centre AS
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Uni Research Helse - Legevaktmedisin ved NORCE Norwegian Research Centre AS
1 - 5 av 5

Resultater Resultater

Overgrepsmottak 2017 Status etter spesialisthelsetjenestens ansvarsovertakelse.

Johnsen, Grethe; Hunskaar, Steinar; Zachariassen, Signe M; Alsaker, Kjersti; Nesvold, Helle. 2017, NORCE, UIB, HVLRapport
1 - 1 av 1