Cristin-prosjekt-ID: 671396
Sist endret: 21. august 2019 14:09

Cristin-prosjekt-ID: 671396
Sist endret: 21. august 2019 14:09
Prosjekt

RUSS-2019 En studie blant deltakere på tre store russesamlinger vår 2019

prosjektleder

Anne Line Bretteville-Jensen
ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Folkehelseinstituttet

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. august 2019 Slutt: 1. november 2019

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

RUSS-2019 En studie blant deltakere på tre store russesamlinger vår 2019

Populærvitenskapelig sammendrag

Bakgrunn og målsetting

Rekreasjonsbruk av rusmidler blant unge voksne gir som kjent økt risiko for negative konsekvenser. Disse kan være av helsemessig, sosiale og/eller økonomisk karakter. Akutte skader inkluderer faktorer som vold, ruspåvirket kjøring, uønsket seksuell risikoatferd, mens mer langsiktige skader kan manifestere seg gjennom fysiske og psykiske plager, skole drop-out, redusert deltakelse og ytelse i utdannelse og arbeidsliv, rusmiddelavhengighet osv.

Unge voksne er en spesiell interessant gruppe fordi mange erfaringer og vaner som etableres her vil følge dem videre i livet. Russetiden er en kort periode i denne sammenheng. Den er likevel interessant og viktig fordi festing og rusmiddelbruk er en sentral del av disse ukene. Vi ønsker å undersøke hvilke rusmiddelerfaringer skoleelevene har gjort seg før russetiden begynner, hvilke forventninger de har og hva de erfarer under disse ukene.

Det er generelt lite kunnskap, både nasjonalt og internasjonalt, om bruk av illegale rusmidler og alkohol målt med biologiske markører blant unge mennesker. Norge har vært relativt tidlig ute med denne type datainnsamling, og gjennomførte i 2014 den første undersøkelsen blant ca. 1100 deltakere rekruttert utenfor 12 ulike utesteder i Oslo. Resultatet viste at en svært høy andel av deltakerne hadde erfaring med bruk av illegale rusmidler (2 av 3 hadde prøvd ett eller flere slike stoffer noen gang) og nesten halvparten oppga at de hadde brukt illegale rusmidler siste 12 måneder. Salivaprøvene viste at 25% testet positivt på ett eller flere illegale stoffer, med andre ord hadde 1 av 4 hadde inntatt stoffene relativt nylig (de fleste trolig få timer før de avga spyttprøven). Mer enn 90 prosent hadde også en målbar promille. Biologiske markører har vist seg å være et nyttig supplement til register- og selvrapportert informasjon, og det er en styrke ved studien av vi har mulighet til å benytte ulike typer av datakilder.

Rekruttering til studien foregikk på russens egen arena, nærmere bestemt på større russetreff som arrangeres under russetiden. Det å rekruttere der ungdom oppholder seg og også inkludere mer objektive mål for bruken (biologiske markører), har flere fordeler sammenlignet med tidligere spørreundersøkelser i den generelle befolkningen (surveystudier). Surveystudier som er gjennomført i ungdomspopulasjonene har utfordringer knyttet til fallende responsrater, seleksjonsproblematikk og de er generelt sårbare for sosialt ønskverdige responser. Den foreliggende studien vil kunne gi et bedre bilde av hvilke rusmidler som blir konsumert blant unge voksne før og under russetiden og vil også kunne gi informasjon om hvilke demografiske grupper som bruker de ulike rusmidlene. Dette er informasjon som vil være et nyttig i indikativ forebyggingsvirksomhet.

Prosjektet vil dessuten kunne gi viktige vitenskapelige bidrag ettersom det fremdeles er relativt få publiserte studier som systematisk har målt forekomst av rusbruk ved hjelp av salivaprøver.

Vitenskapelig sammendrag

Formålet med studien

Det er hevdet at russetiden er kjennetegnet av grenseoverskridende atferd, en «timeout» fra vanlige normer og regler (Fjær et al. 2016). Det antas at noen eksperimenterer med illegale rusmidler for første gang, bruker mer og/eller prøver andre typer rusmidler enn de tidligere har gjort. Russetiden åpner for tidlig eksponering og bruk av rusmidler og kan være av stor betydning for å forstå tidlig rusmiddelbruk og -vaner i Norge. Tidlig og omfattende rusmiddelbruk øker risikoen for negative konsekvenser, men vi kjenner ikke til hvilke konsekvenser rusmiddelbruken blant «normalungdom» i forbindelser med russetiden eventuelt har for den enkelte.  Vi ønsket derfor å kartlegge omfanget av rusmiddelbruk og undersøke hvem som bruker hva blant russ på utvalgte russearrangement i løpet av april/mai 2019. Dette ble gjort ved hjelp av salivaprøver (spyttprøver), alkometer og spørreskjema. Vi ønsket videre å undersøke variasjoner i rusmiddelbruk med hensyn til kjønn, geografi og kjennetegn med familie og skole, samt studere kjennetegn ved de som sier «nei» til ulovlige rusmidler til tross for tilbud om bruk. Dette vil være viktig kunnskap som kan danne et grunnlag for å utarbeide forebyggende tiltak.

Metode

Organisering av studien

Studien er initiert og ble gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI), Avdeling for rusmidler og tobakk, i samarbeid med Oslo Universitetssykehus (OUS), avdeling for rettsmedisinske fag. Prosjektleder er seniorforsker Anne Line Bretteville-Jensen og prosjektgruppen består av seniorforskerne Linn Gjersing, Jasmina Burdzovic Andreas (FHI) og Hallvard Gjerde (OUS). FHI utarbeidet spørreskjema og sto for innsamlingen av intervjudata, promillemåling og salivaprøver, OUS utførte analyser av salivaprøvene. Hele prosjektgruppen vil være involvert i å analysere og publisere resultater. Trolig vil de første resultatene foreligge mot slutten av 2019.

 

Design

Dette er en tverrsnittsundersøkelse blant personer rekruttert på russetreff.

 

Inklusjon

Vi satte opp «stasjoner» på sentrale plasser innenfor russetreff-området og henvendte oss til så mange som mulig som passerte stasjonen i rekrutteringsperioden.

Utstyr

Datainnsamlingen

Rekruttering av deltakere foregikk på større russetreff våren 2019. Vi tok sikte på å rekruttere totalt ca. 1500 personer ved hjelp av tilgjengelighetssampling ved de utvalgte russesamlingene. Datainnsamlingen ble gjennomført av erfarne forskere, samt forskningsassistenter som hadde gjennomgått en nøye opplæring. Datainnsamlingen ble gjennomført i april/mai.

Vi samlet inn informasjon via spørreskjema, alkometer og spyttprøve. Spørreskjema og spyttprøver ble tildelt et unikt og korresponderende løpenummer. Respondentens promille ble påført spørreskjemaene direkte etter måling. Salivaprøvene vil bli destruert etter at prøvene er analysert ved UOS og resultatene er elektronisk registrert. Spørreskjemaene innhenter informasjon om forekomst og hyppighet i bruk av illegale rusmidler, alkohol og tobakk/snus i løpet av livet, de siste 12 månedene, de siste 30 dagene og siste 24 timer.

Prosedyrene for datainnsamlingen og innholdet i spørreskjemaet bygger på erfaringer gjort i tre tidligere studier – alle gjort i tilsvarende settinger med høy rusmiddelbruk; Utelivsstudien 2014 (utenfor 12 utesteder i Oslo), Festivalstudien 2016 (6 festivaler i Norge) og Utelivsstudien 2017 (utesteder i Oslo og 6 byer på Østlandet). Samlet sett har vi her innhentet opplysninger, alkometermålinger og biologiske prøver fra mer enn 4 400 deltakere, se Nordfjærn et al (2016a og b), Gjerde et al. (2016), Bretteville-Jensen et al (2019a og b), Gjerde et al (2019a og b), Gjersing et al (2019). Hver av disse datainnsamlingene var vellykkede og det er ikke meldt om ulemper eller problemer for verken deltakere eller utesteder/festivalarrangører.

Instrumenter

Spørreskjemaet er relativt kort og inneholder bakgrunnsinformasjon, samt spørsmål om livstid og nylig bruk av legale og illegale rusmidler og tobakk. Spørreskjemaet ble fylt ut elektronisk og lagres på sikker datatjeneste hos Universitetet i Oslo (TSD).

Alkometeret måler breath alcohol concentration (BrAC) som omregnes til promille (BAC-nivå).

Spyttprøvene vil bli analysert for «klassiske» narkotiske stoffer som for eksempel: amfetamin, metamfetamin, MDMA (Ecstasy), kokain (inkludert benzoylecgonin), THC (cannabis), 6MAM (heroin), LSD. I tillegg har det vært en del fokus på unges bruk av legemidler, så vi inkluderer analyser av blant annet følgende medikamenter: alprazolam (Xanor), klonazepam (Rivotril), diazepam (Valium), oxazepam (Sobril), flunitrazepam (Rohypnol), morfin, kodein,  oksykodon, metadon, buprenorfin (Subutex), tramadol, fentanyl. Enkelte såkalte «nye psykoaktive stoffer» (NPS) kan også være aktuelt. Vi vil i samarbeid med ekspertgruppe finne ut hvilke som eventuelt vil være mest aktuelle å teste for. Spyttprøvene vil bli destruert etter analyse.

prosjektdeltakere

prosjektleder
Aktiv cristin-person

Anne Line Bretteville-Jensen

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet

Hallvard Gjerde

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Oslo universitetssykehus HF
Aktiv cristin-person

Linn Gjersing

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Oslo universitetssykehus HF
Aktiv cristin-person

Jasmina Burdzovic

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet
1 - 4 av 4