Cristin-prosjekt-ID: 681615
Sist endret: 15. mars 2020 12:17

Cristin-prosjekt-ID: 681615
Sist endret: 15. mars 2020 12:17
Prosjekt

Fake news i utdanning

prosjektleder

Kjellrun Hiis Hauge
ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskulen på Vestlandet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Pedagogiske fag • Litteraturvitenskapelige fag • Fagdidaktikk

Emneord

Falske nyheter • Kritisk pedagogikk • Tverrfaglig forskning • Grunnskolen • Danning • Grunnskolelærerutdanning • Demokrati

Kontaktinformasjon

Sted
Suela Kacerja

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. august 2018 Slutt: 30. desember 2025

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Fake news i utdanning

Vitenskapelig sammendrag

Fake news and education er et tverrfaglig prosjekt der det overordnede formålet er å utvikle teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan man kan gjenkjenne, reflektere kritisk over, håndtere og undervise falske nyheter. Falske nyheter betegner enten spredning av fabrikkerte nyheter eller en betegnelse på nyheter som avvises, jamfør Donald Trumps tvitring (Gelfert 2018). Løgn i nyheter og i politikken er ikke nytt, men internett og sosiale medier gjør spredningen av falske nyheter svært effektiv. I prosjektet bruker vi Gelferts (2018, s. 108) definisjon: “Fake news is the deliberate presentation of (typically) false or misleading claims as news, where the claims are misleading by design.” Det er sentralt å ta i betraktning hvordan falske nyheter kan være manipulerende.

Falske nyheter er en fare for demokratiet av flere grunner: Man kan bli lurt til å tro på noe som er oppdiktet og som man kan agere på bakgrunn av og Tufekci (2018) advarer mot oppmerksomhetsøkonomiens påvirkning på ytringsfriheten. Algoritmene som benyttes i søkemotorer og sosiale medier bidrar til at folk blir utsatt for meningsytringer som samsvarer med egne meninger. Slike ekkokamre forsterker egne meninger og gjør at man i liten grad eksponeres for meningsmotstand. I tillegg til å være et problem på samfunnsnivå, er falske nyheter også et problem på lokalt og individnivå. For eksempel florerer det med fremmedfrykt i falske nyheter og kan gå ut over marginaliserte grupper i samfunnet.

Utdanningens rolle blir ofte understreket i forslag til løsninger på problemer med falske nyheter, siden utdanningsinstitusjoner er avgjørende arenaer for demokratisk danning og tilegning av kunnskap. Særlig er kritisk tenkning (Gordon 2018), kritisk utforskning (Auberry 2018) og kritisk literacy (Blikstad-Balas & Foldvik 2017) fremhevet.

Nyheter er sjeldent helt sanne eller falske, men kan ha utelatt et perspektiv eller omhandle et tema som er forbundet med usikkerhet. Dette er en viktig innsikt i møte med falske nyheter, noe som innebærer en anerkjennelse av at temaer kan være komplekse og at folk til tider er grunnleggende uenige.

I forskningsprosjektet ligger flere sentrale aspekter til grunn: Kildekritikk handler om lesekompetanse, kritisk literacy og å forholde seg kritisk til «fakta». Kritisk tenkning og kritisk argumentasjon er en nøkkelfaktor, f.eks. i det å gjenkjenne manipulerende virkemidler og argumentasjon. Derfor blir temaet falske nyheter relevant for alle skolefag. Utforskende aktiviteter kan bidra til å gå dypere inn i temaer representert i falske nyheter og erfare hvordan argumentasjon kan presenteres fra ulike hold.  I tillegg ser vi det som viktig at elever øves i å diskutere. Hess og McAvoy (2015) konkluderte med at elever i klasserom med hyppige debatter om kontroversielle temaer, var mer interesserte i nyheter og ble mer selvsikre debattanter. Enda viktigere var det at disse elevene tålte uenighet bedre, samt var mer villige til å diskutere med folk med annen ideologisk overbevisning.

I forskningsprosjektet støtter vi oss på et flerfoldig teoretisk grunnlag, nettopp fordi temaet er mangfoldig. Flere overordnede ideer danner prosjektgrunnlaget. Hannah Arendt (1977) skiller mellom rational truths (sannheter som fremkommer gjennom argumentasjon) og factual truths (faktabaserte sannheter, som for eksempel historiske hendelser og matematiske innsikter), hvor hun argumenterer for at sannhetsgehalten i faktabaserte sannheter er viktig i demokratier, men betraktes som en trussel av undertrykkende politiske regimer. Baumanns begrep flytende frykt – en frykt for usikre og ukjente farer – er nyttig i beskrivelsen av hvilken påvirkning falske nyheter kan ha på og i samfunnet. I tillegg benytter vi litteratur med utspring i kritisk pedagogikk (Freire 1974) samt den stadig voksende litteraturen om falske nyheter.

Metode

Forskergruppa har hatt et samarbeid med Raftostiftelsen siden 2016, der vi blant annet har utviklet og holdt et endagskurs i hvordan man kan jobbe med konspirasjonsteorier, fremmedfrykt og fordommer i norsk- og matematikktimene. Lærerne som har tatt kurset har vært tilknyttet ungdomsskoler som har benyttet seg av et tilbud om kompetanseheving for lærere og skoler på Vestlandet kalt Dembra – demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. Raftostiftelsen har en vesentlig rolle i Dembra. Konspirasjonsteorier er svært sentralt innen falske nyheter, og i 2020 vil kurset knyttes tettere opp mot falske nyheter. Prosjektgruppen har i tillegg organisert en workshop om falske nyheter på Dembra-konferansen 2019 og publisert en artikkel i Dembra-heftet nr. 2: Hauge et al. (2019). Artikkelen er et tverrfaglig bidrag med perspektiver fra pedagogisk filosofi, retorikk, argumentasjonsteori og kritisk matematikkdidaktikk. Den tar for seg en YouTube-video som argumenterer for at muslimer kommer til å ta over verdens herredømme innen anskuelig tid.

 

I 2020 vil vi følge opp noen av lærerne som tar dagskurset. Vi vil undersøke hvordan lærerne uttrykker muligheter og utfordringer med å jobbe med falske nyheter i sine klasser. Videre vil vi ha et nærmere samarbeid med enkelte av disse lærerne der vi tar med både skolefaglige og tverrfaglige perspektiver ved undervisning om falske nyheter. Konkret hva dette kommer til å dreie seg om, vil være avhengig av samarbeidet med den enkelte læreren. For eksempel vil det være interessant å se på elevenes utvikling av kritisk tenkning og argumentasjon, der norskfaglige og matematikkfaglige innfallsvinkler blir inkludert. Det vil publiseres flere artikler innen pedagogikk, norskdidaktikk og matematikkdidaktikk.

I tillegg til å jobbe tverrfaglig, har vi i forskergruppen også fokusert på våre spesifikke fag. Matematikkdidaktikerne i prosjektet er i gang med å utvikle begreper og teoretiske rammeverk samt å forberede empiriske studier. Hauge (2019) har diskutert roller matematikkdidaktikk kan ha innen falske nyheter, og Hauge, Kacerja og Lilland (innsendt) diskuterer hvordan matematikkundervisning kan utvikles med utgangspunkt i en konkret konspirasjonsteori presentert på YouTube. Perspektiver fra dette arbeidet og fra erfaringer fra samarbeidet med Raftostiftelsen er presentert på en nasjonal konferanse for matematikklærerutdannere (Lilland, 2019). Falske nyheter er et tema i ett av fakultetets videreutdanningskurs innen matematikkdidaktikk, og høsten 2019 tar vi opptak av disse lærerne når de reflekterer over noen forberedelsesoppgaver som omhandler falske nyheter. Videre vil vi samarbeide med noen av disse lærerne som i forbindelse med et arbeidskrav i kurset skal utvikle et undervisningsopplegg knyttet til falske nyheter.

En del rapetekster i hiphopkulturen har innhold som er svært systemkritiske, og som vil være utgangspunkt i et delprosjekt ut fra et norskdidaktisk og et musikkdidaktisk perspektiv. Det er tekster som belyser elementer som får lite oppmerksomhet fra majoritetsbefolkningen. Selvfremstillende elementer som autofiksjon og performativ biografisme er spennende i denne sammenhengen. Slike tekster kan være interessante både ut fra et perspektiv om hva som blir formidlet i tekstene, men også ut fra at mange av disse tekstene kommer fra et miljø med utsatte grupper i samfunnet. Vi er i en innledende fase der vi har startet samarbeidssamtaler med et musikkmiljø ved USC Thornton School of Music, Los Angeles.

 

Utstyr

Arendt, H. (1977). Truth and politics. In H. Arendt: Between past and future – eight exercises in political thought. (Essay originally published in The New Yorker,) February 25, 1967. London: Penguin books.

Auberry, K. (2018) Increasing students’ ability to identify fake news through information literacy education and content management systems. The Reference Librarian, 59:4, 179-187, DOI: 10.1080/02763877.2018.1489935Hess, D.E. & McAvoy, P. (2015). The Political Classroom – Evidence and Ethics in Democratic Education. New York & London: Routledge.

Bauman, Z. (2006). Liquid Fear. Cambridge, UK: Polity Press.

Blikstad-Balas, M. & Foldvik, M.C. (2017). Kritisk literacy i norskfaget - hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett? Norsklæreren, 4, 28-39.

Breivega, K.M.R. & Rangnes, T.E. (2019) Demokratisk danning i skolen. Empiriske studier. Oslo: Universitetsforlaget.

Freire, P. (1974). Education for critical consciousness. New York: Continuum

Gelfert, A. (2018). Fake News: A Definition. Informal Logic, 38 (1), 84-117.

Gordon, M. (2018). Lying in Politics: Fake news, alternative facts, and the challenges for deliberative civics education. Educational theory, 68 (1), 49 – 64.

Hauge, K. H., Kacerja, S. & Lilland, I. E. (Innsendt).  Xenophobia and numbers in the media – discussing mathematics education in the post-truth era. Philosophy of Mathematics Education Journal.

Hauge, K.H. (2019). Approaching fake news in mathematics education. Proceedings of the Tenth International Mathematics Education and Society Conference. Hyderabad, India: MES community.

Hauge, K.H., Breivega, K.M.R., Lilland, I.E., Kacerja, S., Brekkhus, Å.B. & Werler, T.C. (2019). Med norsk og matematikk mot konspirasjonsteorier. I C. Lenz & S. Moldrheim (red.) Dembra-heftet 2019, (s. 50 – 59). Oslo: HL-senteret.

Tufekci, Z. (2018, 16. jan.). It's the (Democracy-Poisoning) Golden Age of Free Speech. Wired. https://www.wired.com/story/free-speech-issue-tech-turmoil-new-censorship/

Tittel

Fake news and education

prosjektdeltakere

prosjektleder

Kjellrun Hiis Hauge

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Høgskulen på Vestlandet
Aktiv cristin-person

Suela Kacerja

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet
Aktiv cristin-person

Kjersti Maria Rongen Breivega

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet
Aktiv cristin-person

Inger Elin Lilland

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet

Tobias Christoph Werler

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet
1 - 5 av 9 | Neste | Siste »

Resultater Resultater

Xenophobia and numbers in the media – discussing mathematics education in the post-truth era.

Hauge, Kjellrun Hiis; Kacerja, Suela; Lilland, Inger Elin. 2019, Philosophy of Mathematics Education Journal. HVLVitenskapelig artikkel

Matematikkfaget og konspirasjonsteorier.

Lilland, Inger Elin; Kacerja, Suela; Hauge, Kjellrun Hiis. 2019, Nasjonal etterutdanningskonferanse for lærerutdannere i matematikk. HVLVitenskapelig foredrag

Fake news og kritisk danning.

Lilland, Inger Elin; Hauge, Kjellrun Hiis; Kacerja, Suela; Breivega, Kjersti Maria Rongen; Brekkhus, Åshild Berg. 2019, Bærekraftkonferansen 2019 ved HVL- Sogndal. HVLVitenskapelig foredrag

Fake news.

Hauge, Kjellrun Hiis; Lilland, Inger Elin; Kacerja, Suela; Brekkhus, Åshild Berg; Breivega, Kjersti Maria Rongen. 2019, Dembra konferanse. Utenforskap og medborgerskap.Myndiggjøring som redskap mot ekskludering og hat. HVLVitenskapelig foredrag

Med norsk og matematikk mot konspirasjonsteorier.

Hauge, Kjellrun Hiis; Breivega, Kjersti Maria Rongen; Lilland, Inger Elin; Kacerja, Suela; Brekkhus, Åshild Berg; Werler, Tobias Christoph. 2019, HVLVitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel
1 - 5 av 5