Cristin-prosjekt-ID: 687248
Sist endret: 3. februar 2020 18:02

Cristin-prosjekt-ID: 687248
Sist endret: 3. februar 2020 18:02
Prosjekt

Fangvekster: arter og teknologi for såing og nedmolding

prosjektleder

Svein Øivind Solberg
ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Landbruksfag

Emneord

Nitrogen • Mekanisering • Karbon fangst og lagring

Kategorier

Prosjektkategori

  • Internt prosjekt

Kontaktinformasjon

Telefon
+46735401516
Sted
Svein Øivind Solberg

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. mai 2019 Slutt: 31. desember 2020

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Fangvekster: arter og teknologi for såing og nedmolding

Populærvitenskapelig sammendrag

  •  

Vitenskapelig sammendrag

Forsøket er i gang og så langt har vi resultater fra dyrking av fangvekster for ett år (2019). Nedmoldingsteknikk og et andre forsøksår starter i 2020. Nedenfor bringer vi foreløpige resultat. 

Sådd som underkultur kan funger bra. Såing av italiensk raigras samtidig med kornet gir god etablering av fangveksten, men den konkurrerer for mye med kornet. Særlig gjelder dette for bygg. Flerårig raigras eller engsvingel sådd samtidig med kornet gir mindre konkurranse. Sene såtider av fangveksten, særlig 3 til 4 uker etter såing av kornet ga lite tilslag. 

Såing av fangvekster etter tresking (eller i stående åker) er mer problematisk i Hedmark, i alle fall i et år som 2019. På grunn av værforholdene ble såingen gjort sent. Spiringen var svært dårlig til tross for bra med fuktig vær etter såing. Studentene i emnet Plantekultur 2 var med å gjennomføre utprøvingene. Resultatene viste at a få frøet ned i bakken gir bedre spiring, 2 cm dyp er bedre enn 1 cm og særlig oppå bakken. Halmdekke stimulerer til bedre spiring. Dette gjelder også der frøet ble lagt ned i bakken og i størst grad for honningurt og vikker. Stubbharving rett etter såing bedrer spiringen i forhold til såing oppå bakken uten etterfølgende harving. På grunn av skjev harvedyp ble det ulikt tilslag, der harva hadde gått på 5 cm dyp eller der den gikk mer eller mindre oppå bakken var det ingen spiring mens der harva hadde gått på ca. 2 cm dyp var det bedre tilslag. Grønngjødsel ble sådd for sent for å få bra tilslag og sesongen var ikke optimal for slik såing med sen modning av bygget og våt og kjølig høst.  

En studietur til gårdbrukere i Akershus, Vestfold og Buskerud viste svært gode erfaringer med bruk av fangvekster.

Vi har også gjennomført et litteratur-studie av fangvekster. Prosjektet fortsetter i 2020 og vi forventer å sammenstille og publisere resultatene etter neste vekstsesong.

Metode

Forsøk, studieturer og litteraturstudie. Feltforsøk i to år. 

Sådd om våren i korn

Storrutene: 9*35 meter – sådd 8 mai med Wäderstad Rapid

  • A: Bygg, 21 kg/daa, sort Salome (Strand Unikorn parti 8168402)
  • B: Havre, 22 kg/daa, sort Niklas (Strand Unikorn parti SWE19-41633)
  • C: Hvete, 22 kg/daa, sort Mirakel (Strand Unikorn, parti 8328905)

Smårutene: 9*2,5 m, sådd med Norsten såmaskin

  • 0: Null-ledd uten fangvekst
  • I1: Italiensk raigras sådd samme dag som korn, sådd 8 mai
  • I2: Italiensk raigras sådd ca 7 dager etter korn, sådd 15 mai
  • I3: Italiensk raigras sådd ca 7 dager etter I2, sådd 29 mai
  • I4: Italiensk raigras sådd ca 7 dager etter I3, sådd 6 juni
  • F1: Flerårig raigras sådd samme dag som korn, sådd 8 mai
  • F2: Flerårig raigras sådd ca 7 dager etter korn, sådd 15 mai
  • F3: Flerårig raigras sådd ca 7 dager etter I2, sådd 29 mai
  • F4: Flerårig raigras sådd ca 7 dager etter I3, sådd 6 juni
  • E1: Engsvingel sådd samme dag som korn, sådd 8 mai
  • E2: Engsvingel ca 7 dager etter korn, sådd 15 mai
  • E3: Engsvingel sådd ca 7 dager etter I2, sådd 29 mai
  • E4: Engsvingel sådd ca 7 dager etter I3, sådd 6 juni

Sådd etter tresking, med eller uten stubbharving

Sådd 11 September av studentene i Plantekultur 2, sådd oppå bakken etter tresking av bygg, med og uten etterfølgende stubbharving. Det ble prøvd ut følgende arter/blandinger og såmengder:

  • 7 kg/daa av Strand 50 (55 % Sommervikker, 35 % Italiensk raigras, 5 % Perserkløver, 5 % Hvitkløver)
  • 7 kg/daa av Strand 51 (44 % Vintervikke/Lodnevikke, 20 % Italiensk raigras, 18 % Blodkløver, 18 % Honningurt)
  • 1 kg/daa av Fôrreddik

Stubbharving (Lemken skålharv) ble gjennomført (av Stein M) på halvparten av feltet dagen etter såing.

Sådd etter tresking, simulering av ulikt sådyp og med eller uten fjerning av halmrester

Sådd 11 September av studentene i Plantekultur 2. Alle rutene ble sådd med 7 kg/daa av Strand 51 (44 % Vintervikke/Lodnevikke, 20 % Italiensk raigras, 18 % Blodkløver, 18 % Honningurt).

  • Frø lagt oppå bakken – med eller uten halm oppå
  • Frø lagt i oppripet fure, 1 cm dyp, med eller uten halm oppå
  • Frø lagt i oppripet fure, 1 cm dyp, med eller uten halm oppå

Notater 23 Oktober viste følgende:

  • Oppå bakken – uten halm: få planter har spira, enkelte raigras sees
  • Oppå bakken – med halm: som over men også spirer av honningurt og vikker synes
  • 1 cm dyp - uten halm: noe spiring, bedre enn oppå bakken
  • 1 cm dyp - med halm: god spiring, men dårligere enn 2 cm med halm oppå.
  • 2 cm dyp – uten halm: bra tilslag, 5% dekning, planter på 1-2 blad-stadiet
  • 2 cm dyp – med halm: best tilslag av samtlige ruter, særlig mer vikker og honningurt

Sådd i stående åker, med eller uten simulering av harving med lange tinder

Sådd 11 September, sådd ved å strø frø i stående åker som da ble liggende oppå bakken, med og uten etterfølgende riping i overflaten med avskrudd ugrasharve-tinde. Det ble prøvd ut følgende arter/blandinger og såmengder:

  • 7 kg/daa av Strand 50 (55 % Sommervikker, 35 % Italiensk raigras, 5 % Perserkløver, 5 % Hvitkløver)
  • 7 kg/daa av Strand 51 (44 % Vintervikke/Lodnevikke, 20 % Italiensk raigras, 18 % Blodkløver, 18 % Honningurt)
  • 1 kg/daa av Fôrreddik

prosjektdeltakere

prosjektleder

Svein Øivind Solberg

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet

Stein Amundsen Morthov

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet

Hans Christian Endrerud

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet

Thomas Cottis

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet
1 - 4 av 4

Resultater Resultater

Activated BIOCHAR with VERMICOMPOST as an alternative PEAT substitute.

Karki, Regan; Solberg, Svein Øivind. 2018, International Journal of BioSciences, Agriculture and Technology (IJBSAT). HINNVitenskapelig artikkel
1 - 1 av 1