Cristin-resultat-ID: 1045438
Sist endret: 6. februar 2024, 14:36
Resultat
Rapport
2013

Utnyttelse av slam fra akvakultur i blandingsanlegg for biogassproduksjon: teknologi og muligheter

Bidragsytere:
  • Trine Ytrestøyl
  • Anne-Kristin Løes
  • Ingvar Kvande
  • Svein Martinsen og
  • Gerd Marit Berge

Utgiver/serie

Utgiver

Nofima

Serie

Nofima rapportserie
ISSN 1890-579X

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2013
Hefte: 12/2013
Antall sider: 33
ISBN: 978-82-8296-067-0
Open Access

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Utnyttelse av slam fra akvakultur i blandingsanlegg for biogassproduksjon: teknologi og muligheter

Sammendrag

I dette prosjektet ble sammensetningen av fiskeslam fra ulike resirkuleringsanlegg for settefiskproduksjon undersøkt. Slam fra Smøla Klekkeri og Settefisk sitt anlegg på Smøla, Marine Harvest sitt anlegg på Tustna og Nofima sitt anlegg på Sunndalsøra ble analysert for innhold av tørrstoff, hovednæringsstoff og mineraler. Variasjonen i innhold av tørrstoff og energi i slam fra de ulike anleggene, men også innen samme anlegg ved ulike tidspunkt var betydelig. Sannsynlige årsaker er ulik utforming av slamoppsamlere ved ulike anlegg og ulik mengde fôrspill i slammet. Slam fra Marine Harvest sitt anlegg ble brukt som substrat for biogassproduksjon i ulike innblandingsnivå med storfegjødsel. Potensialtesten viste at fiskeslam fra Marine Harvest blandet med storfegjødsel i et forhold på 87,5:12,5 ga høyeste metan-utbytte med 860 L/kg VS. Batch-testen ble utført med lav organisk belastning og viste kun noe inhibering initielt. Småskala-forsøk med kontinuerlig innmating ga til sammenligning et høyeste utbytte på 190 L/kg VS for et fiskeslam/storfegjødsel forhold på 25:75. Prosessen var sterkt inhibert, mest sannsynlig på grunn av høye konsentrasjoner av fettsyrer (15 000-25 000 mg/l) forårsaket av at reaktorene ble kjørt med for høy organisk belastning. Ved bruk av fiskeslam fra settefiskanlegg til biogassproduksjon vil det være viktig å finne en tilstrekkelig lav organisk belastning og/eller bruke tid på å bygge opp en bakteriekultur som er tilpasset substratet. Hvis dette lykkes kan fiskeslam være en aktuell energikilde som også kan nyttes av settefiskanlegget. Målt per volumenhet kan slam gi betydelig mer biogass enn husdyrgjødsel. Utprøving av fiskeslam som plantegjødsel ble utført som et potteforsøk med næringsfattig sandjord, og raigras som forsøksvekst. Forsøket viste at slammet er næringsrikt og kan utnyttes som plantenæring, men mer kunnskap er nødvendig før det kan erstatte husdyrgjødsel. Plantene gjødslet med husdyrgjødsel vokste best i forsøket, tilførsel av slam ga mindre avling enn kontrollen uten gjødsel. Dette skyldtes både at det var betydelig færre planter som spirte i slam-pottene, og at disse plantene fikk utsatt veksten slik at de var mindre ved avslutningen av forsøket. Dette gjaldt spesielt ved tilsats av høy mengde slam. Det er kjent at høye konsentrasjoner av ammonium i jorda kan hemme spiring. Man bør derfor måle innhold av tørrstoff, total-N og ammonium, og gjødsle med lavere mengder enn man ville brukt med husdyrgjødsel.

Bidragsytere

Trine Ytrestøyl

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Ernæring og fôrteknologi ved NOFIMA

Anne-Kristin Løes

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Norsk institutt for bioøkonomi

Ingvar Kvande

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Divisjon for miljø og naturressurser ved Norsk institutt for bioøkonomi

Svein Martinsen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Havbruk ved SINTEF Ocean

Gerd Marit Berge

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Ernæring og fôrteknologi ved NOFIMA
1 - 5 av 5