Sammendrag
Forfattere:
Anne Katrine Folkman (sosiolog og høgskolelektor)
Kjersti Helene Haarr (ergoterapeut og høgskolelektor)
Arbeidssted:
Diakonhjemmet Høgskole, Rogaland
Hensikt, problemstillinger og metode:
Reformarbeidet innenfor helse- /omsorgsfeltet (jf. St.Meld. 47 og NoU 2011:11) krever organisatoriske og faglig endringer, med mange aktører involvert. Denne undersøkelsen er eksplorerende ved bruk av kvalitative metoder. Ved å studere kommunale sakspapirer, rapporter og oppslag i media, samt intervju med administrativt personell (n: 9) og ledere av frivillige organisasjoner (n: 5) i Rogaland, belyser vi problemstillingene: Hvordan planlegger og utvikler kommunene nye former for engasjement og deltakelse innenfor helse- og omsorgssektoren blant brukere og nærpersoner? Hvilke former for koordinering og involvering av det sivile samfunnet; nærpersoner og lokalsamfunn, vurderes av helse- og omsorgsadministrasjon og profesjonene?
Vi har analysert og drøftet et situasjonsbilde av reformprosessen i 2012, med den hensikt å komme med innspill til faglige dreininger i helsefagutdanningene, samt stille nye spørsmål til videre forsknings- og utviklingsarbeid.
Tematisering av funn:
Kommunal strategisk og organisering
Tradisjonell prosjektorganisering og medisinsk-/helsefaglig tenkning i førersetet.
Innovasjon skjer lokalt – ikke som ledelsesstrategi.
Lav grad av brukerinvolvering i tjenesteutvikling.
Få/ingen brede medvirkningsprosesser.
Folkehelsearbeidet
Sykdomsforebyggende (diagnoserettet) fokus fremfor helsefremmende (lokalsamfunnsarbeid).
Mobilisering av sivilsamfunn inn mot helse- og omsorgssektoren
Systematikk og overordnet politikk i samarbeidet mangler.
Få virkemidler som tilrettelegger for (økt) frivillighet.
Forskning
Kommunene ønsker å tilrettelegge for forskning på eget arbeid, men mangler ressurser.
Forslag: helsefaggruppene bør trekke med sosial- og samfunnsfaglige perspektiver i det videre reformarbeidet, vektlegge helsefremmende fokus, forstå lokalt samfunnsarbeid, gjøre seg dyktige på brede medvirkningsprosesser, forstå frivillighetens egenart og bidra til systematikk i samarbeid med frivillige.
Nøkkelord:
Samhandlingsreform, brukermedvirkning, folkehelse, frivillighet, innovasjon, forskning
Vis fullstendig beskrivelse