Cristin-resultat-ID: 1068340
Sist endret: 25. oktober 2016 14:39
Resultat
Rapport
2010

Hva forklarer forskjellene i sykefravær mellom 30 barne- og ungdomsskoler?

Bidragsytere:
  • Randi Wågø Aas
  • Astrid Solberg
  • Elisabeth Kiær og
  • Kjersti Lunde Ellingsen

Utgiver/serie

Utgiver

International Research Institute of Stavanger

Serie

Rapport IRIS

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2010
Hefte: 190
Antall sider: 60
ISBN: 978-82-490-0716-5

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Hva forklarer forskjellene i sykefravær mellom 30 barne- og ungdomsskoler?

Sammendrag

Det studeres ofte hva som forklarer forskjeller i sykefravær mellom individer eller grupper av individer. Uavhengig av sektor og bransje ser vi imidlertid også store forskjeller i sykefraværsnivået mellom virksomheter og enheter. Denne forskjellen på virksomhetsnivå kan skyldes forhold i arbeidsmiljøet. Dette dannet bakgrunnen for denne studien, der uforklarte store forskjeller i sykefravær mellom 30 barne- og ungdomsskoler var utgangspunktet for å søke ny forskningsbasert kunnskap. Mål: Målet med studien var å kartlegge hvilke forhold som kunne forklare forskjeller i sykefravær mellom cirka 30 grunnskoler i Sandnes kommune i Rogaland fylke. Materiale og metode: Studien var designet som en tverrsnittstudie med flere måletidsspunkt. Tre typer data fra grunnskolene i kommunen ble koblet og analysert; Medarbeiderundersøkelsesdata, sykefraværsdata og skoledata. Medarbeiderundersøkelsene var fra årene 2005, 2006, 2007, 2008 og 2010, og besto av syv indekser; Kollegiale forhold, Ledelse, Faglig og personlig utvikling, Arbeidets organisering, Fysisk tilrettelegging og sikkerhet, Trivsel og Løsningsorientert kultur. Svaralternativene var fra 1-6 (best). Svarprosenten var mellom 50,4 til 60,4 prosent for disse fem årene. Dataene ble aggregert fra indivinivå til skolenivå, slik at hver skole fikk en gjennomsnittskår på for eksempel Ledelse. Det ble i tillegg laget en totalskore, en index som inkluderte alle de syv indeksene. Denne ble kalt ”samlet jobbtilfredshet”. Sykefraværsdataene eksisterte allerede på skolenivå, og var blant annet delt inn i korttids- (1-56 dager) og langtidsfravær (>57 dager). For året 2010 var sykefraværsdata til og med oktober tilgjengelig. Dataene fra merdarbeiderundersøkelsene og sykfraværsdataene ble samlet inn av skolene selv, og overlevert IRIS i ulike format. Disse ble overført til og koblet ut fra skole-ID i statistikkprogrammet PASW Statistics. Skoledataene besto av kjennetegn ved enkeltskoler, eksempelvis skolestørrelse, kjønnsfordeling med mer. Disse ble samlet inn av IRIS med bistand fra skolelederne. Det ble kun gjort analyser på skolenivå, og ikke på individnivå. Dette fordi vi ikke hadde slike sykefraværsdata og heller ikke mulighet til å koble med medarbeiderundersøkelsen (som var anonym). Det ble gjort to hovedtyper av analyser. Først ble medarbeider-undersøkelsesdataene og sykefraværsdataene analysert rent deskriptivt hver for seg. Så ble data fra medarbeiderundersøkelsene koblet med sykefraværsdata for det påfølgende året. For eksempel ble medarbeiderundersøkelsen fra 2008 sett opp mot sykefraværstall for 2009. Her ble det i hovedsak gjort bivariate linære regresjonsanalyser. Hypotesene som ble testet var at det fantes en linær sammenheng, slik at når medarbeidertilfredsheten økte, så sank sykefraværet. T-tester ble gjort for å se om sammenhengen mellom medarbeidertilfredshet og sykefravær var signifikant (signifikansnivå P

Bidragsytere

Aktiv cristin-person

Randi Wågø Aas

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag ved OsloMet - storbyuniversitetet

Astrid Solberg

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved IRIS - Samfunns- og næringsutvikling ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Elisabeth Kiær

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved IRIS - Samfunns- og næringsutvikling ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Kjersti Lunde Ellingsen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole
1 - 4 av 4