Cristin-resultat-ID: 1268397
Sist endret: 31. mai 2017, 08:51
Resultat
Rapport
2010

Prosessering av biråstoff fra sild til olje og proteinhydrolysat. Laboratorieforsøk med ulike proteaser og pilotforsøk med ultraferskt råstoff

Bidragsytere:
  • Rasa Slizyte
  • Leif Grimsmo og
  • Ivar Storrø

Utgiver/serie

Utgiver

SINTEF rapport

Serie

SINTEF Rapport
ISSN 1504-9795

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2010
Antall sider: 47
ISBN: 9788214051049

Importkilder

SINTEF AS-ID: A22860

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Prosessering av biråstoff fra sild til olje og proteinhydrolysat. Laboratorieforsøk med ulike proteaser og pilotforsøk med ultraferskt råstoff

Sammendrag

Denne rapporten beskriver produksjon av olje og proteinhydrolysat fra frosset og ferskt biråstoff fra sild. Det er utført laboratorieforsøk med ulike enzymer for produksjon av proteinhydrolysat fra frosset råstoff. Pilotforsøk er utført i 500 L skala for produksjon av proteinhydrolysat og olje fra fersk råstoff ved Modolv Sjøsets anlegg på Træna. Tre ulike prosesskonfigurasjoner ble testet for produksjon av olje og hydrolysat. Både proteinfraksjonene og oljen ble karakterisert. Laboratorieforsøkene med frosset råstoff viste at ulike enzymer ga ulik bitterhet på hydrolysatene, mens kjemiske analyser av hydrolysatene ikke viste stor forskjell. Kinetiske studier viste at enzymer i silda kan bidra sterkt til hydrolysen. Enkelte kommersielle enzymer gjorde jobben raskere enn forventet, slik at oljeutbyttet for enkelte enzymer avtok ved lengre hydrolysetid enn 30 min. Pilotforsøkene viste at det lot seg gjøre å produsere olje med god kvalitet både ved direkte oppvarming og etter hydrolyse. Selv om det ikke var tatt spesielle hensyn for å beskytte oljen mot oksidasjon, var oksidasjonsstatus etter produksjon lav. Også oksidasjonsstabiliteten var høy. Spesielt var innholdet av frie fettsyrer lavt (0,12% - 0,29%) noe som bekrefter at råstoffet var ferskt og at oljen ikke var nedbrutt. Proteinhydrolysat ble i pilotskala produsert med en blanding av Papain og Bromelain som i lab forsøk ga minst bittersmak. Det er også vist at prosessbetingelsene påvirker bitterheten i proteinhydrolysatene. Den kjemiske sammensetningen av de ulike fraksjonene produsert i pilotskala ble også karakterisert. Teknologisk var håndteringen av sildebein det største problemet, og ved design av prosessutstyr må det tas spesielt hensyn til dette. En del av analysene ble utført i større detalj på grunn av samkjøring med prosjektet ""Gull fra havets sølv"", finansiert av Fiskeri og Kystdepartementet og Utenriksdepartementet.

Bidragsytere

Rasa Slizyte

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Fiskeri og ny biomarin industri ved SINTEF Ocean

Leif Grimsmo

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Fiskeri og ny biomarin industri ved SINTEF Ocean

Ivar Storrø

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Fiskeri og ny biomarin industri ved SINTEF Ocean
1 - 3 av 3