Sammendrag
Norge har et variert næringsliv, deler av næringslivet er svært FoU-intensivt, andre deler i mye mindre grad. Det er i dag stor grad av enighet blant både akademikere, politikere og i ulike deler av virkemiddelapparatet at det vil være fordelaktig for Norges samlede verdiskaping at FoU-intensiteten økes, og kanskje i særlig grad i de deler av næringslivet som i dag i liten grad er FoU-aktive.
Det store innovasjonspolitiske spørsmålet blir da hvordan man på best mulig måte og med bruk av minst mulig ressurser kan bidra til å øke FoUaktiviteten i næringslivet. I dag er en lang rekke innovasjonspolitiske virkemidler rettet inn mot målet om å øke FoU-aktiviteten. På ulike måter adresserer programmer som SkatteFunn, klyngeprogrammene, samhandlingsprosjektene i VRI, BIA, SFI, mfl. denne tematikken i praksis. Disse programmene har, og fortsetter å produsere, ett mangesidig og komplekst sett av erfaringer og resultater. Det vil fremdeles kreve en betydelig og økt innsats før innovasjonsforskere forstår alle de viktige og politikkrelevante sider av arbeidet og resultatene som blir generert gjennom disse programmene.
I denne rapporten søker vi derfor både og gi et rammeverk og begreper for å forstå noe av denne kompleksiteten samt å presentere noen av de nyeste dataene vi har hatt tilgang på i arbeidet med denne rapporten. I samråd med prosjektets oppdragsgiver, har vi i dette arbeidet fokusert på følgende tre spørsmål:
1. Hvordan kan en identifisere regioner og næringsmiljøer med en betydelig andel bedrifter med vekstpotensial som kan utløses dersom bedriftene får bedre tilgang på FoU-basert kunnskap?
2. Hvordan identifisere næringer med størst behov og potensial for mobilisering til næringsrettet FoU?
3. Hva er mulige nye virkemidler for å øke bedriftenes evne til å utnytte investeringer i FoU (absorpsjonskapasitet)?
Vis fullstendig beskrivelse