Irene Nordli: Mine Kinafortellinger

I sine blåhvite porselensarbeider undersøker professor i keramisk kunst, Irene Nordli, balansen mellom det sentimentale og det groteske, det lyse og mørke, det gode og onde, form og antiform, historie og nåtid. Arbeidene er både to- og tredimensjonale. I sine arbeider tar Irene Nordli utgangspunkt i klassiske kinesiske motiver som er malt med kobolt under glasur, men bearbeider og lager sine egne versjoner av dem i et forsøk på å tilnærme seg noe hun ikke forstår eller er en del av. Utstilling består av blåhvite porselensarbeider som hun har laget i Kina, Porsgrunn og Kunsthøgskolen i Oslo i 2017-2018. Selv om det trekkes linjer til porselenets historiske brukskunsttradisjon, er det lite som minner om den tradisjonelle blåhvite tradisjonen. Vi kjenner denne opprinnelig fra Kina, der man har laget porselen siden det 7. århundre. Under Ming-dynastiet (1368–1644) ble kinesisk porselen en viktig eksportvare og vi må helt opp på begynnelsen av 1700-tallet før europeerne selv klarte å fremstille ekte porselen, eller det hvite gullet. Porselen brennes ved svært høy temperatur, og kobolt var det eneste pigmentet som tålte den høye varmen. Kobolt var vanskelig å utvinne, men Blaafarveværket i Modum produserte i en periode på 1800-tallet 80 % av verdens koboltforbruk. Mine Kinareiser er en del av hennes KUF-prosjekt og hun reiste til porselensbyen Jingdezhen i Kina med støtte fra Norwegian Crafts.