Sammendrag
Hensikt: Barn og unge med funksjonsnedsettelser har ulike behov og ressurser, og mange trenger bistand hele livet fra ulike tjenesteområder. Velferdsteknologi kan være et nyttig verktøy og bidra til selvstendiggjøring, trygghet og mestring i dagliglivet. Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvilke organisatoriske forutsetninger som må ligge til grunn for vellykket innføring av velferdsteknologi i et kommunalt tjenestetilbud for denne brukergruppen.
Materiale og metode: Basert på en kvalitativ studie i fire kommuner som har prøvd ut velferdsteknologi for brukergruppen, er 16 fagpersoner intervjuet. De representerer ulike kommunale etater, tjenestenivåer og ansvarsområder, samt NAV hjelpemiddelsentral. Materialet er tematisk analysert.
Funn: Organisatoriske forutsetninger ut fra et brukerperspektiv, et tilretteleggerperspektiv og et ledelses- og forankringsperspektiv må være ivaretatt, for å gå fra utprøving til innføring av velferdsteknologi. Kartlegging av brukernes ressurser og behov, og individuell tilpasning er grunnleggende forutsetninger. Avklaring av institusjonelle rolle- og ansvarsforhold på tjenestetilbydersiden er nødvendig, og det kreves forpliktende deltakelse på ledernivå, tverrsektoriell forankring og samordning av tjenesten mellom flere etater.
Konklusjon: Med forståelse for feltets kompleksitet og målrettet innsats med tanke på organisatoriske forutsetninger på bruker-, tilrettelegger- og ledelsesnivå, vil velferdsteknologi kunne innføres som et meningsfylt og nyttig verktøy i kommunenes tjenestetilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Vis fullstendig beskrivelse
