Cristin-resultat-ID: 1652804
Sist endret: 8. januar 2019 20:55
Resultat
Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel
2017

Samfunnsvitenskapene, universitetet og vitenskapen i Norge. Et vitenskapssosiologisk perspektiv på norsk tekning og forskning om samfunnet gjennom to hundre år

Bidragsytere:
  • Lars Mjøset

Bok

Introduksjon til samfunnsvitenskapene; Bind 1 (3. utgave)
ISBN:
  • 978-82-15-02967-2

Utgiver

Universitetsforlaget
NVI-nivå 1

Om resultatet

Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel
Publiseringsår: 2017
Sider: 100 - 140
ISBN:
  • 978-82-15-02967-2
Revidert utgave

Klassifisering

Fagfelt (NPI)

Fagfelt: Sosiologi
- Fagområde: Samfunnsvitenskap

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Samfunnsvitenskapene, universitetet og vitenskapen i Norge. Et vitenskapssosiologisk perspektiv på norsk tekning og forskning om samfunnet gjennom to hundre år

Sammendrag

Dette er en lett revidert utgave av en artikkel tidligere publisert i 2011. Blant annet er Figur 1 betydelig forbedret. Ellers gjelder fortsatt sammendraget fra 2011: Denne analysen bruker historisk materiale fra analyser av norsk og europeisk universitetshistorie til å gi en bakgrunn for å forstå utviklingen av de fem samfunnsvitenskapene (antropologi, psykologi, sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi) ved Universitetet i Oslo. Den sentrale endringen på 1800-tallet var overgangen fra et dannelsesuniversitet preget av det filosofiske fakultetet til et forskningsuniversitet der naturvitenskapelig, eksperimentell forskning ble det dominerende synet på hva man skulle forstå ved vitenskap. Ved etableringen av lærestoler i økonomi og psykologi i 1909 var dette sterke naturvitenskapelige idealet helt dominerende. I etterkrigstiden, da sosiologi og antropologi ble skilt ut som egne disipliner under det historisk-filosofiske fakultetet og statsvitenskap under det juridiske fakultetet, var vitenskapssynet modifisert til et ”moderat naturvitenskapelig ideal”, som tillot hver disiplin å definere sin egen identitet. De fem samfunnsvitenskapene ble så i ulik grad rammet av en tverrfaglig utfordring i den urolige mellomperioden på 1960- og 1970-tallet. Nettopp i denne perioden ble de samlet i et eget samfunnsvitenskapelig fakultet (1963). De debattene som utviklet seg innenfor dette fakultetet kan ses som en debatt mellom posisjoner med utgangspunkt i henholdsvis det naturvitenskapelige idealet og humaniora-inspirerte idealer (tekstfortolkning og kasusanalyse) som var blitt spesifisert som respons på innflytelsen fra de naturvitenskapelig inspirerte idealene. En avsluttende drøfting av situasjonen de siste tiårene understreker at det ved siden av de to nevnte vitenskapssyn også eksisterer et tredje syn – en kontekstualistisk tilnærming – som er utviklet innenfor samfunnsvitenskapene selv, uavhengig av innflytelsen fra vitenskapssyn som råder innen andre fakulteter.

Bidragsytere

Aktiv cristin-person

Lars Mjøset

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for sosiologi/ samfunnsgeografi, Seksjon Sosiologi ved Universitetet i Oslo
1 - 1 av 1

Resultatet er en del av Resultatet er en del av

Introduksjon til samfunnsvitenskapene; Bind 1 (3. utgave).

Balsvik, Eivind; Solli, Susanna Maria. 2017, Universitetsforlaget. UIOLærebok
1 - 1 av 1