Sammendrag
Artikkelen ser på betydningen av skolens organisatoriske kontekst ved innføringen av nye yrkesgrupper. Lav fullføringsgrad i videregående opplæring er i Norge ansett som et stort problem. En mengde tiltak, både statlige og lokale, har blitt satt i gang for å øke andelen av dem som gjennomfører, uten at tallene har endret seg nevneverdig over de siste 20 år. Skolen er ansett som en viktig arena i det forebyggende arbeidet siden barn og unge tilbringer store deler av livet sitt der. Dette er med på å øke forventningene til skolen og lærerne med hensyn til hva de skal ta ansvar for, og hva de skal håndtere. Forebygging og tidlig intervensjon oppleves som viktig, men oppleves samtidig å ta oppmerksomhet fra skolefagene og læringsmålene. I Meld. St. 19. (2009–2010) Tid til læring ble det foreslått at lærerne skulle får mer tid til undervisning gjennom at andre yrkesgrupper skulle avlaste dem. Lærerne skulle få mer tid til kjerneoppgaver knyttet til undervisning, læreplanarbeid og klasseledelse. I denne artikkelen har jeg fokusert på miljøarbeideren og hvordan denne yrkesgruppen opplever å ha blitt mottatt og integrert i skolen. Artikkelen er basert på intervjuer med 35 informanter ved fire ungdomsskoler i Norge. Gjennom å utvikle et rammeverk inspirert av Weicks løst koblede system og Abbotts profesjonssystem ønsket jeg å belyse hvorvidt organisatorisk kontekst har betydning for hvordan nye yrkesgrupper inkorporeres i skolen.
Vis fullstendig beskrivelse
