Sammendrag
Guds står som Skaper utenfor verden og er ikke underlagt dens omskiftelighet. Samtidig åpenbarer han seg ved å bli et menneske og går dermed inn under tidens og omskiftelighetens kår. Denne motsetning skjerpes når Jesus dør på korset. Er da Gud også underlagt dødens forgjengelighet?
Oldkirken diskuterte dette som det såkalte patripassianisme-problemet. Luther tar stilling til problemet ved på den ene siden å betone en ikke-nestoriansk kristologi som insisterer på å finne Gud fullt ut manifestert i Kristus, og derfor slutter seg til påstanden fra det 5. økumeniske konsil om at «en av personene i treenigheten ble korsfestet». Samtidig fastholder han et skille mellom den uforanderlige, ikke-åpenbarte Gud som ikke har del i Sønnens død på korset. Det ser altså ut til at Luther ser tanken om Guds uerkjennbarhet som et relevant perspektiv på patripassianisme-problemet.
Moderniteten avviser tanken om Guds uerkjennbarhet, noe som fører til at gudsforståelsen historiseres; jf. modalismen hos Hegel og dem som i det 20. århundre i større eller mindre grad følger i hans fotspor. Det kan altså se ut som Luthers tanke om Guds uerkjennbarhet er nødvendig for å opprettholde den prinsipielle forskjell mellom Gud og verden.
Vis fullstendig beskrivelse