Sammendrag
Artikkelen drøfter sammenhenger mellom Marcel
Duchamp (1887–1968) sin tenkning og danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon som tradisjoner.
Forskningsprosjektet er tuftet på erfaring utøvere av
danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon har gjort,
og undersøker forbindelser mellom Duchamp og postmoderne improvisasjonsdanstradisjoner, og på hvilke
måter bevissthet om slike forbindelser kan ha betydning for tradisjonenes utøvere. Forfatteren anvender
Lindholm og Gadamers (1900–2002) tradisjonsbegrep
som analytisk blikk og fortolkningsperspektiv, og får
fram hvordan deler av Duchamps tankegods som kan
forstås som overlevert via John Cage, Merce Cunningham og Robert Rauschenberg til dansekunstnere som
var ansvarlig for oppstarten av postmoderne dans, og
som i dag kan forstås som inkorporert i danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon. Tradisjonsperspektivet bidrar videre til å belyse hvordan utøvere kan få
en økt forståelse av hva det innebærer å tilhøre en
tradisjon, og hvilken betydningen det har å kjenne tradisjonen man tilhører best mulig. I tillegg synliggjøres
hvordan postmoderne improvisasjonsdanstradisjoner
ved Duchamp har europeiske røtter i tillegg til de amerikanske, og dette gir et utvidet perspektiv og bidrar til
et mer komplekst bilde av tradisjonene både innholdsmessig og geografisk.
Vis fullstendig beskrivelse