Cristin-resultat-ID: 1772897
Sist endret: 11. februar 2020, 12:46
NVI-rapporteringsår: 2019
Resultat
Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel
2019

Bærekraftige barnehagepraksiser - eksperimenterende posthumane utforskninger

Bidragsytere:
  • Anita Tvedt Crisostomo

Bok

Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft. Posthumane teorier i barnehagen
ISBN:
  • 978-82-15-03242-9

Utgiver

Universitetsforlaget
NVI-nivå 1

Om resultatet

Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel
Publiseringsår: 2019
Sider: 122 - 133
ISBN:
  • 978-82-15-03242-9

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Pedagogiske fag

Emneord

Naturkulturrelasjoner • Det posthumane subjektet • Posthumanisme • Utdanning for bærekraftig utvikling

Fagfelt (NPI)

Fagfelt: Pedagogikk og utdanning
- Fagområde: Samfunnsvitenskap

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Bærekraftige barnehagepraksiser - eksperimenterende posthumane utforskninger

Sammendrag

Utdanning for bærekraft blir gjerne innskrevet i en antroposentrisk tenkning, hvor det ikke-menneskelige reduseres til materialer som skal ivaretas til neste generasjon menneskers behov. Gjennom en posthuman tilnærming til konseptet bærekraft utfordrer jeg en antroposentrisk tenkning og åpner opp for en kompleksitetstilnærming, hvor mennesker og ikke-mennesker betraktes som likeverdige elementer i affektive tilblivelser som produseres i naturkulturrelasjoner. En tilnærming hvor mennesket som deler av naturen ikke ene og alene kan forebygge, reparere og reversere nåtidige og fremtidige klimautfordringer - uten samtidig å åpne opp for ikke-menneskelige affektive tilblivelsesproduksjoner. En affirmativ etisk tilnærming hvor sårbarhet, usikkerhet og dilemmaer kan åpne opp for flere og andre bærekraftspraksiser i barnehagen - fremtidige bærekraftige barnehagepraksiser lokalisert i fortiden, men konstruert i nåtiden. Artikkelen er delt inn i to hoveddeler. Den første delen er rettet mot artikkelens sentrale konsepter affektive tilblivelser, naturkulturrelasjoner og utdanning for bærekraft. Den andre delen er rettet inn mot eksperimenteringer med data som hendelser (Reinertsen, 2017b, s. 241). Del en følger to ulike innganger. Den første inngangen løfter frem antropocen som kunnskapens epoke (Hovland Svensen, Hylland Eriksen, & Hessen, 2016, s. 82) med tro på at menneskelig agens, teknologi og systemadministrasjon kan bidra i løsninger på de store klimautfordringene verden står overfor. Den andre inngangen stiller spørsmål ved om dette i seg selv er nok, og løfter frem faren ved å ignorere mennesket som del av naturen (Alaimo, 2016, s. 173). I del to følger jeg videre de to ulike inngangene og kobler på et fotoutsnitt (figur 1) fra et utviklingsarbeid om bærekraft i barnehagen. Fotoutsnittet settes inn som et aktualiseringsspor som, gjennom kritiske og kreative eksperimenteringer, kan produsere nye og andre aktualiseringsmuligheter med potensialer for nye/andre fremtidige bærekraftige barnehagepraksiser. En pedagogisk vilje til problematiseringer og spørsmålskulturer som kan åpne opp for forskjelligheter (Crisostomo, 2016) i hverdagspraksisenes komplekse hendelsesproduksjoner.

Bidragsytere

Anita Tvedt Crisostomo

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet
1 - 1 av 1

Resultatet er en del av Resultatet er en del av

Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft. Posthumane teorier i barnehagen.

Johansson, Lotta; Otterstad, Ann Merete. 2019, Universitetsforlaget. OSLOMETVitenskapelig antologi/Konferanseserie
1 - 1 av 1