Cristin-resultat-ID: 1800674
Sist endret: 9. mars 2020 14:40
Resultat
Doktorgradsavhandling
2020

Fordeling av gaver og oppgaver. En praxeologisk studie av hjelpe- og utvekslingspraksiser mellom eldre med hjelpebehov, familien og ansatte i kommuna

Bidragsytere:
  • Oddrunn Elin Sortland

Utgiver/serie

Utgiver

Universitetet i Bergen
NVI-nivå 0

Om resultatet

Doktorgradsavhandling
Publiseringsår: 2020

Klassifisering

Fagfelt (NPI)

Fagfelt: Sykepleie
- Fagområde: Medisin og helsefag

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Fordeling av gaver og oppgaver. En praxeologisk studie av hjelpe- og utvekslingspraksiser mellom eldre med hjelpebehov, familien og ansatte i kommuna

Sammendrag

Avhandlingen handler om hvordan eldre med hjelpebehov og deres familier innretter seg i hverdagen, og hvordan de samhandler og forhandler med ansatte i den kommunale eldreomsorgen. Ivaretakelsen aveldre og syke har tradisjonelt vært familiens anliggende, men er i dagens nordiske samfunn offentlige myndigheter og profesjonelle aktørers juridiske ansvar. Likevel eksisterer det normer, reprodusert fra tidligere tider, som tilsier at familien i større eller mindre grad bør stille opp for nære familiemedlemmer dersom de har anledning til det. Et distingverende trekk ved familien som institusjon, er de livslange utvekslingene somforegår mellom dets medlemmer, hvor de i enkelte perioder i hovedsak er mottakere av ulike former for hjelp og støtte, og i andre perioder givere. I relasjonen mellom hjelpemottaker og profesjonelle pleiere, er stat og kommuner mellomledd og garantist forat hjelpemottakere får rettighetsbasert hjelp, og profesjonelle hjelpere økonomiskkompensasjon for sitt arbeid.Studiens omdreiningspunkt er åtte hjemmeboende eldre med hjelpebehov, som mottar hjelp fra både hjemmesykepleien og familiemedlemmer,primært på grunn av fysisk funksjonssvikt. Data er samletvia forskningsintervju, samtaler og observasjonermed og av eldre med hjelpebehov,nære familiemedlemmer, og ansatte i ulike deler av den kommunale eldreomsorgen i to kommuner som representerer en urban og en rural kontekst. Hensikten med studien er å forstå og forklare hvordan hjelpepraksiser materialiseres i familien, og i samspill med profesjonelle aktører.Avhandlingens teoretiskeperspektiv er basert på Pierre Bourdieus praksisteori og Marcel Mauss gaveutvekslingsteori. Studien er gjennomført i en praxeologisk forskningstradisjon, hvor praksisene analyseres med bakgrunn i objektive og subjektive forhold, som grunnlag for teorikonstruksjon. Analyse av empiri viser at familiemedlemmer hjelper på bakgrunnav opplevde følelser som kjærlighet, omsorg og forpliktelser. Familien som institusjon ses i denne studien som en sosial konstruksjon, hvor opplevde følelser og motiver også formes av strukturer og diskurser i det omliggende samfunn. I familiene foregår det et komplekst samspill mellom dens medlemmer som utforskes gjennom åtte familiecase. Hjelpepraksisene som materialiseres knyttes til tidligere og nåtidige utvekslinger av ulike former for håndfaste og symbolske gaver, familiemedlemmenes nedfelte handlingsmønstre og sosiale posisjon i relasjon til hverandre, og deres interesse i sosial reproduksjon av familien. Andre forhold av betydning er geografisk nærhet, helsetilstand, egen familiesituasjon ogtilknytning til arbeidslivet.Tilfredsstillelsen ved å hjelpe er større dersom man mottar anseelse for dette, og familiemedlemmer trekkes mot situasjoner hvor de mottar dette kontra situasjoner hvor hjelpen ikke verdsettes.Posisjonene mellom profesjonelle hjelpereog hjelpemottaker er regulertgjennom nasjonalt lovverkog administrativ styring, hvor de profesjonelle hjelpernefungerer som myndighetenes forlengede arm,og effektuerer kommunenes juridiske plikt til å yte tjenester til borgere som har rett til å motta hjelp under gitte kriterier.Ansatte yter i kraft av sin posisjon tjenester til mennesker med funksjonssvikt, uavhengig av kvaliteten på relasjonen.De er likevel som andre samfunnsborgere påvirkbare av den respons de mottar. Kommunal tjenesteytelse tar utgangspunkt i universelle prinsipp for vurderingav hjelpebehov, uavhengig av hjelpemottakernes former og omfang av kapital. I møte med ansatte i tjenestene er det først og fremst hjelpemottakerne og familiens anseelse, som får betydning for de sosiale praksisene som utspiller seg. Hjelpemottakere og familier opparbeider dette på bakgrunn av hvordan de forholder seg til egen situasjon og hvordan de samhandler med ansatte i tjenestene.

Tittel

Distribution of gifts and tasks. A praxeological study of help and exchange practices between the elderly with help needs, the family and employees in the community

Sammendrag

The thesis examines how elderly people in need of care and their families make adjustments in their everyday lives, and how they interact and negotiate with employees in municipal elderly care. Traditionally care has been a concern of the family, but is today the legal responsibility of public authorities and professionals in the Nordic countries. Nevertheless, inherited norms require that the family should help and support elderly family members. A distinguishing feature of the family as an institution is the lifelong exchange that takes place between its members. In some periods of life, family members are mainly recipients of different forms of help and support, and in other, givers. In the relationship between care recipients and professional care-givers, the state and municipalities work as intermediary and guarantor to ensure that care recipients receive legally-based care, and that professional caregivers receive financial compensation for their work. The study centres on eight elderly people in need of care, living at home, and receiving care from both home-care nursing and family members, primarily due to physical impairment. Data was collected through research interviews, conversations and observations with and of elderly care recipients, close family members, and employees in different units of municipal elder care in two municipalities, which represented an urban and a rural context. The purpose of the study is to understand and explain how care practices materialize in the family, and in interaction with professional carers. The thesis' theoretical perspective is based on Pierre Bourdieu's theory of practice and Marcel Mauss's gift exchange theory. The study has been conducted in a praxeological research tradition, where the practices are analyzed against the background of objective and subjective conditions, as a basis for theory construction. Analysis of data material shows that family members perceived motivations for caring are based on emotions such as love, care and obligation. In this study, the family as an institution is perceived as a social construction, where experiences and motives are also shaped by structures and discourses in the surrounding community. Within the families, members interact in complex ways, which are explored through the eight family case studies. Analysis of empirical data shows that care practices in the family are linked to past and present exchanges of various forms of tangible and symbolic gifts, family members' embodied patterns of action and social position in relation to each other, and their interest in social reproduction of the family. Other matters of importance are geographical proximity, health status, their own family situation and family members' obligations as employees elsewhere. Carer satisfaction is higher when gratitude is received, and family members are drawn to situations where they receive gratitude as opposed to situations where their care is not appreciated. The relationship between professional caregivers and care recipients is regulated through national law and administrative control. Professional caregivers act as the government's extended arm, and enforce the municipalities’ legal duty to provide services to citizens who are entitled to receive care under specified criteria. Employees, by virtue of their position, provide services to people with disabilities, regardless of the quality of their relationship. They are, like other citizens of the community affected by the response they receive. Municipal service provision is based on universal principles for assessing care needs, regardless of the extent and forms of recipients' capital.

Bidragsytere

Aktiv cristin-person

Karin Anna Petersen

  • Tilknyttet:
    Veileder
    ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen

Frode Jacobsen Fadnes

  • Tilknyttet:
    Veileder

Oddvar Førland

  • Tilknyttet:
    Veileder
    ved Senter for omsorgsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Karen Christensen

  • Tilknyttet:
    Veileder
    ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen

Marianne Høyen

  • Tilknyttet:
    Veileder
1 - 5 av 6 | Neste | Siste »