To symfonier og et mysterium: Om formbehandlingen i de første symfonisatsene til Grieg og Svendsen

Det er et mysterium hvorfor Edvard Grieg skrev «må aldrig opføres» på manuskriptet til sin eneste symfoni (komponert 1863–64). Standardforklaringen har vært at Grieg ble så imponert etter å ha hørt Johan Svendsens første symfoni i 1867 at han besluttet å ikke fremføre sin egen symfoni mer. Denne artikkelen presenterer et forsøk på å sammenlikne disse to tidlige norske symfoniene gjennom en nærlesning av formbehandlingen i førstesatsene. Dette gjøres i lys av den såkalte «nye formlære», og da særlig Hepokoski og Darsys «sonateteori». Analysene brukes som utgangspunkt for en diskusjon av det musikkhistoriske mysteriet rundt Griegs «forbudte» symfoni, i et forsøk på å tegne et mer nyansert bilde av omstendighetene rundt hvorfor Grieg forkastet symfonien.