Infertilitet som sosial og kulturell funksjonshemming i afrikansk kontekst

Infertilitet er på den ene siden en funksjonshemming, en dysfunksjon. Samtidig assosieres det på det afrikanske kontinent med sosial stigma og kan derfor plasseres i rammen av den sosiale modellen for funksjonshemming som stiller kritiske spørsmål til negative holdninger og systemiske hindre i samfunnet som hemmer inkludering. I landene sør for Sahara er infertilitet utbredt, med 20-30% barnløshet, det såkalte «infertility belt». Usikre data gjør det umulig å si hva som er årsaken til disse høye tallene, men det kan skyldes seksuelt overførbare infeksjoner, lav seksuell debutalder, og HIV-smitte og AIDS-sykdom. Å være barnløs i denne konteksten medfører store sosiale konsekvenser, fordi barn konstituerer ekteskapet. Ifølge John Mbiti, “if there is not yet a child in the marriage there is no guarantee that the marriage will endure” (Mbiti, 1991, s. 41). Barnløshet legitimerer psykisk vold og utstøtelse fra familien. De siste 20 årene har interseksjonalitet fått stor oppmerksomhet innen kjønnsforskning. Det har åpnet for nye måter å analyser kvinners situasjon på, både med tanke på å forhindre forenkling og for å understreke kompleksitet. Interseksjonalitet viser til en sammenfiltring av flere sosiale kategorier, eller det som kalles det «rotete tilblivelsesrom». Dette reflekterer situasjonen for mange kvinner i kirker i det globale sør, som i Kamerun. Kirken er både et rom for å redefinere egen identitet, få nye roller og ansvar, samtidig som den evangelisk lutherske kirken som institusjon i liten grad tar et oppgjør med kulturelle tradisjoner, urett og stigma som påføres disse kvinnene. I lys av perspektivet interseksjonalitet framstår både konteksten og kirken som komplekse og «rotete tilblivelsesrom.» Kirken bidrar til oppreisning av kvinner på den ene siden, samtidig som den bekrefter status quo ved ikke å stille kritiske spørsmål til kulturell infertilitetsstigma og sosial ekskludering.