Arveavgiften: Ny arveavgift i Norge? Utfordringer og utforming

Etter åtte år uten arveavgift i Norge er den igjen aktuell på den politiske dagsorden i sammenheng med stortingsvalget 2021. Arveavgiften ble i sin tid avviklet fordi den traff skjevt og opplevdes urettferdig av skattebetalerne. I den forbindelse har vår oppgave som formål å utrede hvilke endringer som kreves ved utforming av en eventuell ny arveavgift. Ved bruk av kvalitativ analyse ser vi på den tidligere arveavgiftens svakheter, hvilken rolle en ny arveavgift bør spille i det norske skattesystemet, samt hvordan arveavgiften bør utformes for å etterleve denne rollen. Lave bunnfradrag og ikke-nøytrale verdsettelsesregler medførte at den tidligere arveavgiften hovedsakelig rammet vanlige folk, og at høyt formuende bar en forholdsvis liten andel av skattebyrden. Vi finner at det er økende økonomisk ulikhet i Norge, og at dette bør motvirkes både ut fra økonomiske og demokratiske hensyn. Samtidig vil norsk økonomi i årene som kommer være preget av lav vekst i skatteinntekter og høy vekst i offentlig tjenesteyting. Det viser seg også at arveavgiften har potensiale til å bringe inn høyere proveny enn den tidligere har gjort. Det totale økonomiske bildet taler likevel for at en ny arveavgift primært bør utformes med hensikt om å virke omfordelende. Vi finner at en ny arveavgift bør ha et høyt bunnfradrag med moderat progressive, men relativt lave satser over bunnfradraget. Videre bør formuesgjenstander verdsettes nøytralt, og til markedsverdi. Det bør også åpnes for betalingsutsettelser eller nedbetalingsplaner for å motvirke likviditetsutfordringer.