Drama og sosial kompetanse i skolen Hvilke estetiske øvelser og metoder i drama- og teaterfaget er særlig betydningsfulle i utviklingen av barnets sosiale kompetanse?

Sammendrag Denne studien har sin bakgrunn i min interesse for dramapedagogikk og spesialpedagogikk. Den har tatt utgangspunkt i hvordan drama som metode kan benyttes for å utvikle barns sosiale kompetanse. Sosial kompetanse forstås som evnen til å benytte spesifikke atferdssekvenser i gitte kulturelle og samfunnsmessige kontekster. Den gjennomgår hvordan spesialpedagogiske modeller benytter seg av dramafaglige øvelser for innlæringen av sosial kompetanse, og hvordan dramafaglige øvelser og metoder utvikler sosial kompetanse. I tillegg har den beskrevet sosial kompetanse inngående. Dette gjennom å benytte en form for dokumentanalyse. De sentrale spesialpedagogiske modellene har vært: AART, DUÅ, Mestringskatten og prosjekt Charlie. Først og fremst har studien funnet at de spesialpedagogiske modellene i liten grad beskriver hva som trengs av ferdigheter hos lærere og elever for å benytte drama til innlæringen av sosiale kompetanse. Modellene beskriver også i liten grad hvordan man bruker dramfaglige øvelser for utviklingen av sosial kompetanse. Ofte anbefaler den bruke av rollespill uten vider fordypning av dette. Oppgaven har videre analyserte en rekke dramafaglige metoder og øvelser, og hvordan de kan bidra til utviklingen av spesifikke sosial ferdigheter hentet fra den spesialpedagogiske litteraturen. Den har blant annet funnet at for å kunne delta i ei gruppe og benytte seg av dramafaglige metoder og øvelser for innlæringen av sosial kompetanse trengs det noen grunnleggende sosiale ferdigheter på forhånd. I tillegg kan lærerens undervisningsstil og evne til å sjonglere mellom ulike roller som: instruktør, lærer, pedagog og kunstner ha betydning for elevenes læringsutbytte. Også ulike rammefaktorer rundt undervisningen er elementer som påvirker muligheten for å benytte ulike dramafaglige øvelser og metoder for innlæringen av sosial kompetanse i skolen. Studien bærer preg av praksisledet forskning, å forske i egen praksis, og har tatt utgangspunkt i «the descriptive phenomenological method» av Amedeo Giorgi for å analysere loggnotatene. Mine loggnotater er i stor grad studiens analysemateriale og utgangspunktet for å besvare problemstillingen. De ble skrevet over flere år, først og fremst i forbindelse med arbeid med elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Studien har funnet åtte sosiale ferdigheter som i ulik grad kan innlæres gjennom ulike dramafaglige øvelser og metoder. Øvelsene og metodene befinner har blitt delt inn i tre nivåer; nybegynner, øvet og viderekommende. Metoder som rollespill, fra dramaprosess til forestilling, grunnlagsøvelser, viewpoints og scenekamp har vært sentrale i analysen i denne oppgaven. Studien stiller også spørsmål rundt i hvilke grad lærers, elevers og skolens enkelte kompetanse, erfaring og forståelse er med på å gjøre det mulig å benytte dramafaglige øvelser og metoder i innlæringen av sosial kompetanse hos barn.