Sammendrag
Bakgrunn: Faglege retningsliner forventar at sjukepleiarar har kompetanse i å kommunisere med born. Få
studentar får praksis i sjukepleie til born. Studien undersøkte sjukepleiestudentar si læring i kommunikasjon med
born etter undervisning og alternativ praksis i barnehage og på bamsesjukehus.
Metode: Studien baserer seg på eit kvalitativt studiedesign med datainnsamling i fokusgruppeintervju med fem
sjukepleiestudentar etter tredje semester i bachelorstudiet. Analysemetode er systematisk tekstkondensering.
Resultat: Presenterte funn er Læringsaktivitetar til nytte eller bry? Uklar studentrolle i praksis og Læringsutbytte.
Studentane auka læringsutbytte i kommunikasjon med friske born og det å forstå born som pårørande ved alvorleg
sjukdom i familien. På bamsesjukehus erfarte studentar at born dei kjende, haldt avstand når dei møtte studentane
i uniform. Studentane sakna erfaring med sjuke born for å oppnå naudsynte læringsutbytte.
Drøfting, konklusjon og implikasjonar for praksis: Sjukepleiekompetanse, Sjukepleie til born i familiekontekst
og Tverrfagleg samarbeidslæring er drøfta. Ei framtidsretta sjukepleieutdanning må ha større fokus på born med
helseutfordringar og born som pårørande for å oppnå naudsynt sjukepleiekompetanse. Dette krev utvikling av nye
pedagogiske metodar for sjukepleiestudentar i læring med born og praksis med bruk av simulering, digitale og
interaktive ressursar. Tverrfagleg samarbeidslæring mellom sjukepleie- og barnehagelærarstudentar kan forbetre
læring i praksis.
Vis fullstendig beskrivelse