Sammendrag
Mange unge med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering, og særlig diskriminering i arbeidsmarkedet er svært godt dokumentert. Samtidig står forskningen på rasisme og diskriminering i Norge i skarp kontrast til et annet, mer optimistisk bilde av det flerkulturelle norske samfunnet, nemlig at etterkommere av innvandrere i Norge opplever en betydelig oppadstigende sosial mobilitet sammenlignet med sine foreldre . I motsetning til studier av rasisme og diskriminering peker forskningen på sosial mobilitet i retning av strukturell inkludering, med velferdsstatens omfordelende institusjoner i en nøkkelrolle. Spørsmålet er : Kan både strukturell eksklusjon og inklusjon finne sted samtidig? Hvor godt egnet er i så fall teorier om strukturell rasisme til å fange opp denne dynamikken? Dette kapitlet starter med et kort tilbakeblikk på rasismedebatt i norsk samfunnsforskning siden begynnelsen av 1990-tallet, før tre brede samfunnsendringer som skiller dagens debatter fra gårsdagens pekes ut. Deretter redegjøres det for to av de viktigste versjonene av teorier om strukturell rasisme og diskuterer likheter og forskjeller mellom dem. Med dette som bakteppe gjennomgås hva den empiriske samfunnsforskningen kan fortelle oss om rasisme, diskriminering og sosial mobilitet i Norge, og drøftes hvor godt teorier om strukturell rasisme «treffer» den norske virkeligheten. Kapitlet avslutter med en kritikk av tendenser i norsk og internasjonal samfunnsforskning til å ha skylappene på når temaet er rasisme, og peker ut veier videre for forskningen.
Vis fullstendig beskrivelse
