Cristin-resultat-ID: 319428
Sist endret: 14. februar 2018 20:31
Resultat
Rapport
2008

Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. Del 2 Effekt av psykososial behandling

Bidragsytere:
  • Ingvild Kirkehei
  • Kari Ann Leiknes
  • Lillebeth Larun
  • Karianne Thune Hammerstrøm
  • Jørgen Bramness
  • Rolf W Gråwe
  • mfl.

Utgiver/serie

Utgiver

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Serie

Rapport fra Kunnskapssenteret
ISSN 1890-1298
e-ISSN 1890-1298
NVI-nivå 0

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2008
Hefte: 25/2008
Antall sider: 87
ISBN: 978-82-8121-222-0
Open Access

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. Del 2 Effekt av psykososial behandling

Sammendrag

Problemstilling: Rapporten oppsummerer effekten av ti psykososiale behandlingstiltak for personer med dobbeldiagnose (samtidig alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse). De til behandlingstiltakene er integrert behandling, case management, aktivt oppsøkende behandling, kognitiv atferdsterapi, motiverende intervju, familieterapi, sosial ferdighetstrening, selvhjelpsgrupper, boligtiltak og sysselsettingstiltak. Rapporten oppsummerer hvordan behandlingstiltakene virker sammenlignet med andre psykososiale tiltak eller behandling som vanlig og rapporterer følgende utfallsmål: bruk av stoff, medikamenter og alkohol, psykisk symptombelastning, funksjonsnivå og livskvalitet. Metode: Vi søkte etter systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte studier på personer over 15 år med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. De systematiske oversiktene ble inkludert i henhold til våre inklusjonskriterier og kvalitetsvurderinger. Vi oppsummerte resultatene som var rapportert i de systematiske oversiktene og brukte GRADE for å vurdere dokumentasjonsstyrken for resultatene. Resultat: To systematiske oversikter utgjorde kunnskapsgrunnlaget i rapporten. Oversiktene rapporterte resultater fra studier på syv av behandlingstiltakene. Enkelte resultater var statistisk signifikante: Motiverende intervju hadde positiv effekt på alkoholkonsum sammenlignet med psykoedukasjon. Kognitiv atferdsterapi kombinert med motiverende intervju hadde positiv effekt på henholdsvis funksjonsnivå og livstilfredshet sammenlignet med bl.a. psykoedukasjon og gruppesamtaler. Studier på de andre tiltakene hadde enten meget lav dokumentasjonsstyrke eller viste ingen statistisk signifikante resultater. Resultatene var imidlertid basert på enkeltstående studier, ofte med få deltakere og metodiske svakheter. De fleste resultatene fikk derfor en dokumentasjonsstyrke på middels, lav eller meget lav og gjorde det vanskelig å trekke klare konklusjoner. Vi fant ingen studier på effekten av boligtiltak, sysselsettingstiltak eller familietiltak. Konklusjon: De to systematiske oversiktene ga lite støtte for at de inkluderte psykososiale tiltakene har bedre eller dårligere effekt enn andre tiltak. Oversiktene indikerte mulige positive effekter for motiverende intervju alene eller i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi. Det er behov for ytterlige forskning på dette området.

Tittel

Dual diagnoses – Severe Mental Illness and Substance Use Disorder. Part 2 – Effect of psychosocial interventions

Sammendrag

Objective: The report summarizes the effects of psychosocial interventions for persons with dual diagnosis. More specifically the effects on substance use, mental state, functioning and quality of life were investigated for the following psychosocial interventions: integrated treatment, case management, assertive community treatment, cognitive behavioural therapy, motivational interviewing, family therapy, social skills training, self-help groups, housing care and vocational rehabilitation. The report summarizes the effects of the interventions compared to other psychosocial interventions or treatment as usual. Methods: We searched for systematic reviews based on randomized controlled trials encompassing persons over 15 years with serious mental illness and substance use disorder. The systematic reviews were included according to our inclusion criteria and quality assessments. We summarized the reported results and used GRADE to evaluate the quality of the evidence and strength of recommendations. Results: We included two systematic reviews which reported results for seven of the ten psychosocial interventions. For motivational interviewing a positive effect on alcohol consumption compared to psychoeducative therapy was revealed. For cognitive behavioural therapy combined with motivational interviewing there was a positive effect on social functioning and life satisfaction compared to treatment as usual (e.g. psycho-educative treatment and group discussions). As for the other interventions, there were either no statistically significant results or the quality of the evidence was very low. The results were based on single heterogeneous studies with relatively small populations and methodological limitations. We found no systematic reviews including relevant studies on the effects of family therapy, housing care and vocational rehabilitation. Conclusion: The systematic reviews gave no compelling evidence to support one type of psychosocial intervention over other interventions. There was some support for motivational interviewing alone or in combination with cognitive behavioural therapy. Further research is needed in order to improve the evidence in this field.

Bidragsytere

Ingvild Kirkehei

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Avdeling for vurdering av tiltak ved Folkehelseinstituttet

Kari Ann Leiknes

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Avdeling for vurdering av tiltak ved Folkehelseinstituttet
Aktiv cristin-person

Lillebeth Larun

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Avdeling for vurdering av tiltak ved Folkehelseinstituttet

Karianne Thune Hammerstrøm

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Folkehelseinstituttet

Jørgen Gustav Bramness

Bidragsyterens navn vises på dette resultatet som Jørgen Bramness
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo
1 - 5 av 11 | Neste | Siste »