Cristin-resultat-ID: 348407
Sist endret: 28. oktober 2016 16:37
NVI-rapporteringsår: 2010
Resultat
Vitenskapelig artikkel
2010

Receipt of Help After Deliberate Self-Harm Among Adolescents: Changes Over an Eight-Year Period

Bidragsytere:
  • Ingeborg Rossow og
  • Lars Wichstrøm

Tidsskrift

Psychiatric Services
ISSN 1075-2730
e-ISSN 1557-9700
NVI-nivå 1

Om resultatet

Vitenskapelig artikkel
Publiseringsår: 2010
Volum: 61
Hefte: 8
Sider: 783 - 787

Importkilder

Isi-ID: 000280504700007

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Receipt of Help After Deliberate Self-Harm Among Adolescents: Changes Over an Eight-Year Period

Sammendrag

This study assessed whether there were any changes in receiving help after deliberate self-harm among adolescents over an eight-year period as a result of significant changes in service provision and media attention and, if so, whether individual predictors of receiving help may aid in explaining these changes. School surveys among Norwegian adolescents in 1994 (N=7,446) and 2002 (N=11,678) asked identical questions about whether the students had experienced deliberate self-harm and, if so, whether they had received treatment or help from various health services, from informal sources, or from no one. Among the 1,401 students with valid responses who reported deliberate self-harm, 23% had received treatment or help from health services and 48% had received help from family or friends. These proportions increased significantly from 1994 to 2002, when individual predictors were controlled for. The number of sources from which help had been received also increased significantly over the period, whereas the proportion reporting no receipt of help or treatment from anyone decreased from 49% to 40%. A history of a suicide attempt increased the likelihood of receiving help, both from health services and from family or friends. Male gender and poorer parental attachment increased the likelihood of not having received any help or treatment after deliberate self-harm. Only about one in four adolescents seems to be reached by health services after deliberate self-harm. Yet the increase in the proportion receiving help from professional and informal sources over this period suggests that changes in societal factors may have reduced barriers for these vulnerable young people to seek help.

Tittel

Å få hjelp etter villet egenskade blant ungdom: endringer over en åtteårs-periode

Sammendrag

Har det skjedd endringer i det å få hjelp etter villet egenskade blant ungdom i løpet av en periode med betydelige endringer i tjenestetilbudet og medieoppmerksomhet? Og kan i så fall individuelle kjennetegn være med på å forklare disse endringene? Disse spørsmålene danner utgangspunkt for denne studien. Om studien To skoleundersøkelser blant norske ungdommer i 1994 (7 446 deltok) og 2002 (11 687 deltok) stilte like spørsmål om villet egenskade blant elevene. Først ble det spurt om de noen gang med vilje hadde tatt en overdose med piller eller på annen måte forsøkt å skade seg selv. De som svarte ja, ble så spurt om de hadde mottatt behandling eller hjelp fra ulike deler av helsevesenet, fra uformelle instanser eller ikke i det hele tatt. Flere mottatt hjelp Blant de 1 401 elevene som rapporterte villet egenskade, hadde 23 prosent fått behandling eller hjelp fra helsevesenet og 47 prosent hadde fått hjelp av familie eller venner. Andelen som hadde fått hjelp, økte signifikant fra 1994 til 2002. I løpet av denne perioden var det også en betydelig økning i antall instanser som ungdommene hadde mottatt hjelp fra, og andelen som rapporterte å ikke ha mottatt hjelp i det hele tatt etter villet egenskade, sank fra 49 til 40 prosent. Ungdom som også rapporterte selvmordsforsøk hadde i større grad mottatt hjelp, både fra helsevesenet og fra familie eller venner. Gutter og ungdom med svakere foreldretilknytning hadde i mindre grad mottatt hjelp. Mindre barrierer Kun om lag én av fire ungdommer ser ut til å ha vært i kontakt med helsevesenet etter villet egenskade. Likevel tyder økningen i andelen som har fått hjelp via profesjonelle eller uformelle kanaler i løpet av åtteårs-perioden på at endringer i samfunnsmessige forhold kan ha bidratt til å redusere barrierene for å søke hjelp for disse sårbare unge menneskene.

Bidragsytere

Aktiv cristin-person

Ingeborg Margrete Rossow

Bidragsyterens navn vises på dette resultatet som Ingeborg Rossow
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Nasj. senter selvmordsforskning/forebyg. ved Universitetet i Oslo

Lars Wichstrøm

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
1 - 2 av 2