Cristin-resultat-ID: 434409
Sist endret: 15. mars 2003, 00:22
Resultat
Vitenskapelig artikkel
1996

En anstøtelig glede. Refleksjoner om 'evangelium'

Bidragsytere:
  • Sturla Johan Stålsett

Tidsskrift

Nytt norsk kirkeblad : for teologi og praksis
ISSN 0802-9504
NVI-nivå 0

Om resultatet

Vitenskapelig artikkel
Publiseringsår: 1996
Hefte: 4
Sider: 4 - 16

Importkilder

ForskDok-ID: 83794

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

En anstøtelig glede. Refleksjoner om 'evangelium'

Sammendrag

Kanskje fordi ordet "evangelium" skattes så høyt av de kristne og er så sentralt, er det, paradoksalt nok, blitt vanskelig å spørre hva det betyr. Men er det nå egentlig så klart? På et første, helt hverdagslig nivå er det tydelig at vi kan mene flere ting når vi bruker ordet. De fleste har hørt "evangelium" bli oversatt som "godt nytt", eller "det glade budskap." Men hvilket budskap? Tenker vi for eksempel på Jesu budskap eller budskapet om Jesus? Eller mener vi skriftene der dette budskapet er å finne, og i så tilfelle, de fire evangeliene eller hele Det nye testamentet? Og hva gjør egentlig budskapet til et godt budskap? Denne flertydigheten blir bare større når vi beveger oss bakover i historien eller utover i geografien. For ikke å snakke om når vi krysser de konfesjonelle skillelinjer. Ja, vi skal se at den finnes allerede i Det nye testamentet. Vi kunne fortsette: Hva er evangeliets kjerne? Er det inkarnasjonen, i Jesu liv-død-oppstandelse, forsoningen, rettferdiggjørelsen ved tro alene eller hellig-gjørelsen? Er det i jula, påsken eller pinsen vi feirer evangeliet? Ja takk, alt sammen, svarer vi som regel. I enhetens interesse har nyanser, vektforskyvninger og forskjeller i evangelieforståelsen ofte blitt tonet ned. Man har pekt på det som er felles fokus: Jesus bringer godt budskap. Jesus er dette gode budskap. Men en utvisking av forskjeller og nyanser er oftere et tap enn en gevinst. Det er - ikke minst i vår tid - vesentlig å framheve at mangetydighet ikke trenger å være det samme som utydelighet eller relativisme. Det trenger ikke være en svakhet; det kan være en styrke. Likevel er det ikke grunnløst å snakke om evangeliet i bestemt form. For det finnes et samlende fokus, eller skal vi si, en samlende person; Jesus fra Nasaret. Jesus Kristus er på samme tid evangeliets innhold, opphavsmann og budbringer. Jeg skal prøve å gi et utkast til en aktuell forståelse av "evangelium." Det vil jeg gjøre ved foreslå hva som kan sees som evangeliets kjennetegn, samlet under to stikkord: Glede og brodd. Evangeliet framstår som noe så selvmotsigende som en anstøtelig glede. Hva slags glede og hvorfor anstøtelig? Gledelig for hvem? Anstøtelig for hvem? Til slutt skal jeg prøve meg på en mer "narrativ definisjon" av evangelium. Dette vil ikke være en definisjon i streng forstand, fordi jeg vel til syvende og sist mener at evangeliet ikke kan og bør "defineres" i streng forstand. Evangeliet er i siste instans et mysterium, som Paulus sier i Ef. 6,19 (NO78: "evangeliets hemmelighet"). Og kaller vi noe et mysterium, betyr det nettopp at vi ikke kan definere det "i siste instans."

Bidragsytere

Sturla Johan Stålsett

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Fagseksjonen ved Universitetet i Oslo
1 - 1 av 1