Cristin-resultat-ID: 516380
Sist endret: 21. januar 2015 15:27
Resultat
Rapport
2010

Uttak av rømt oppdrettslaks i sjø i innvandringsruten til Vossolaksen, og i tre vassdrag i Hordaland. Undersøkelser i 2008 og 2009. LFI-rapport 178

Bidragsytere:
  • Gunnar Bekke Lehmann
  • Tore Wiers
  • Bjørn Torgeir Barlaup
  • Ole Rugeldal Sandven
  • Sven Erik Gabrielsen
  • Helge Skoglund
  • mfl.

Utgiver/serie

Utgiver

Uni Miljø, LFI

Serie

LFI-rapport
ISSN 0801-9576

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2010
Hefte: 178
Antall sider: 34

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Uttak av rømt oppdrettslaks i sjø i innvandringsruten til Vossolaksen, og i tre vassdrag i Hordaland. Undersøkelser i 2008 og 2009. LFI-rapport 178

Sammendrag

Denne rapporten er en oppdatering av LFI-rapport nr. 164 (Lehmann m.fl. 2009). Som en videreføring av prosjektet ”Uttak av oppdrettslaks i vassdrag”, ble det på oppdrag fra Fiskeridirektoratet i 2008 gjennomført uttak av oppdrettslaks med sitjenot og kilenøter i fjordene like utenfor Vossovassdraget i Hordaland. På de fire notplassene Trengereid, Skolmen, Nauttoneset og Furnes ble det i 2008 fanget 186 oppdrettslaks (65 %) og 102 villaks. Fangsten av oppdrettslaks i innvandringsruten til Vosso i 2008 var den nest høyeste siden 2000, til tross for at det på landsbasis var rapportert en sterk nedgang i antall rømte oppdrettslaks. Notfisket i sjøen fjernet inntil 780 000 oppdrettslaks-egg som kunne blitt gytt i elvene i regionen. På Trengereid ble det i tillegg tatt 65 rømte regnbueaure i noten, mot bare to i Bolstadfjorden, der det ikke er oppdrettsanlegg. Det indikerer at regnbueauren er nokså stasjonær i områdene der den har rømt. Statistikk fra fylkesmannen i Hordaland viste en sjøfangst på over 1,1 tonn regnbueaure i høst- og vinterfisket 2008/09 i kommuner ved Osterfjorden/Sørfjorden. Undersøkelsen i Ekso tilsier at andelen oppdrettslaks i gytebestanden ble redusert fra 43 % til 28 % ved garnfiske, og ytterligere til 12,5 % gjennom tilførsel av 770 000 øyerogn fra genbanken. Dette økte den effektive gytebestanden av villfisk med inntil 150 laks, og det viste at tilbakeføring av øyerogn av lokal stamme fra genbank er et viktig virkemiddel for å redusere det genetiske bidraget fra oppdrettslaks i en gytebestand. Erfaringene fra prosjektet er at det i mindre vassdrag på Vestlandet, med middelvannføring inntil ca. 30 m3/sek, kan gjøres et effektivt uttak av rømt oppdrettslaks med garn. I slike mindre vassdrag vil perioder med lav vannføring som gir gode forhold for uttak forekomme relativt ofte i løpet av høsten. I større vestlandsvassdrag som Vosso (middelvannføring på 108 m3/sek) vil derimot få og korte tidsvinduer med egnet vannføring være en betydelig begrensning for et effektivt uttak av rømt oppdrettslaks. I slike vassdrag vil derfor notfiske i fjordsystemet utenfor være et godt alternativ. Samlet viser resultatene at det kan gjøres et effektivt uttak av rømt oppdrettslaks med notredskap i sjøen utenfor laksevassdrag og med garn oppe i vassdrag. Dette vurderes som svært viktige tiltak for å motvirke effekten av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. På lengre sikt må likevel problemet løses ved reduksjon av antallet oppdrettsfisk som rømmer. Første del av rapporten er i praksis identisk med LFI-rapport nr. 164. Rapporten er i 2010 tillegg oppdatert med resultater fra 2009 fra notfiske i fjordene utenfor Vossovassdraget og fra uttak av fisk i Etneelven, Ekso og Ådlandsvassdraget. Resultatene fra 2009 viser i grove trekk det samme bildet som ble funnet i 2008.

Bidragsytere

Gunnar Bekke Lehmann

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Tore Wiers

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Bjørn Torgeir Barlaup

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Ole Rugeldal Sandven

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Sven Erik Gabrielsen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS
1 - 5 av 7 | Neste | Siste »