Cristin-resultat-ID: 834164
Sist endret: 28. oktober 2016, 16:37
NVI-rapporteringsår: 2010
Resultat
Vitenskapelig artikkel
2010

Alcohol, suppressed anger and violence

Bidragsytere:
  • Thor-Arvid Norstrøm og
  • Hilde Elisabeth Pape

Tidsskrift

Addiction
ISSN 0965-2140
e-ISSN 1360-0443
NVI-nivå 2

Om resultatet

Vitenskapelig artikkel
Publiseringsår: 2010
Volum: 105
Hefte: 9
Sider: 1580 - 1586

Importkilder

Isi-ID: 000280668200015

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Alcohol, suppressed anger and violence

Sammendrag

Is alcohol related causally to violence, and if so, is the effect of drinking contingent on suppressed anger such that it is strongest among individuals who are highly inclined to withhold angry feelings? We addressed these questions by analysing panel data using a method that diminishes the effects of confounding factors. We analysed data on heavy episodic drinking and violent behaviour from the second (1994) and third (1999) waves of the Young in Norway Longitudinal Study (n = 2697; response rate: 67%). The first difference method was applied to estimate the association between these behaviours, implying that changes in the frequency of violence were regressed on changes in the frequency of drinking. Hence, the effects of time-invariant confounders were eliminated. Analyses were conducted for the whole sample, and for groups scoring low, medium and high on a short version of the STAXI anger suppression scale. Changes in drinking were related positively and significantly to changes in violent behaviour, but the alcohol effect varied with the level of suppressed anger: it was strongest in the high-anger group (elasticity estimate = 0.053, P = 0.011) and weakest (and insignificant) in the low-anger group (elasticity estimate = 0.004, P = 0.806). Alcohol use may be related causally to violence, but the effect of drinking is confined to individuals who are inclined to suppress their angry feelings.

Tittel

Alcohol, suppressed anger and violence

Sammendrag

Det er ikke gitt at den velkjente koblingen mellom alkohol og vold betyr at drikking forårsaker voldelig atferd. Sammenhengen kan derimot skyldes felles bakenforliggende årsaker, som for eksempel visse personlighetstrekk. For å unngå feilaktige konklusjoner med hensyn til mulige årsaksforhold, har Pape og Norström brukt en statistisk metode som reduserer risikoen for dette. De har også tatt høyde for det åpenbare faktum at bare et fåtall av alle drikkeepisoder ledsages av vold. Den gjengse oppfatningen er at alkohol får folk til å miste hemninger. I tråd med slike forestillinger, ønsket forskerne å undersøke om drikking primært fører til vold blant personer som ellers legger et lokk på sine aggressive følelser framfor å gi åpent uttrykk for dem. Undersøkelsen bygger på selvrapporterte data fra den såkalte Ung i Norge-studien. Analysene omfattet nærmere 3000 personer som ble kartlagt på to ulike tidspunkter; da de var 16-17 år og da de var 21-22 år gamle. Blant dem som oppga at de hadde sterk tilbøyelighet til å undertrykke sinne, førte en 10 prosents økning i antall beruselsestilfeller til en 5 prosents økning i forekomsten av voldsbruk. For personer som ikke hadde en slik tilbøyelighet, var det ingen sammenheng mellom fyll og vold. Studien tyder derfor på at et høyt alkoholinntak kan forårsake vold. Effekten av fyll er imidlertid begrenset til personer som vanligvis holder tilbake følelsene sine når de er sinte

Bidragsytere

Thor Norström

Bidragsyterens navn vises på dette resultatet som Thor-Arvid Norstrøm
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Folkehelseinstituttet
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Stockholms universitet
Aktiv cristin-person

Hilde Elisabeth Pape

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet
1 - 2 av 2