Cristin-resultat-ID: 933086
Sist endret: 28. oktober 2016, 16:37
NVI-rapporteringsår: 2012
Resultat
Vitenskapelig artikkel
2012

Loven, fylla og kommunene

Bidragsytere:
  • Bergljot Baklien og
  • Øystein Skjælaaen

Tidsskrift

Tidsskrift for samfunnsforskning
ISSN 0040-716X
e-ISSN 1504-291X
NVI-nivå 1

Om resultatet

Vitenskapelig artikkel
Publiseringsår: 2012
Volum: 53
Hefte: 1
Sider: 3 - 32
Open Access

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Loven, fylla og kommunene

Sammendrag

Alkoholloven i Norge legger opp til at mange sentrale alkoholpolitiske beslutninger fattes lokalt. Det er for eksempel den enkelte kommune som tildeler bevillinger til salg og skjenking av alkohol. Lovens innretning medfører også at det er opp til kommunene å forvalte loven etter dens formål, som er å begrense skadene som alkoholbruk fører med seg. Et av virkemidlene som tas i bruk, og som loven foreskriver at alle kommuner skal gjennomføre, er kontroll av salgs- og skjenkestedene. Kontrollen skal særlig rettes mot tre bestemmelser i alkoholloven: forbudet mot salg og skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, forbudet mot salg og skjenking til mindreårige og overholdelse av salgs- og skjenketidene. Undersøkelser viser at loven brytes i nokså omfattende grad når det gjelder de to førstnevnte bestemmelsene. Undersøkelser viser også at bare et fåtall slike lovbrudd avdekkes av kontrollen, og at overtredelse sjelden medfører konsekvenser for bevillingshaver. I tillegg brytes loven fra kommunenes side ved at mange av dem ikke gjennomfører det antall kontroller som loven krever. I denne artikkelen kommer vi med mulige forklaringer på hvorfor det er slik. Vi henter inspirasjon fra rettssosiologien, og særlig fra Aubert og medarbeidere sine studier av hushjelploven. Aubert fant at hushjelploven fikk liten praktisk betydning, og viste hvordan forhold i den sosiale konteksten spilte inn på utfallet. På bakgrunn av feltobservasjoner blant kommunale aktører som jobber med alkoholloven og med kontrollører ute på oppdrag, viser vi hvordan den sosiale konteksten spiller inn på funksjonen og virkningene av kontroll og sanksjonsbestemmelsene i alkoholloven. Vi viser hvordan interessemotsetninger og ulike spenningsfelt gjør at kontrollvirksomheten i mange tilfeller nedprioriteres. Særlig peker vi på hvordan forholdet mellom statlig styring (loven) og lokalt selvstyre, mellom sosiale normer (drikkekultur) og formelle normer, og mellom ulike økonomiske interesser får betydning for utfallet av kontroll og sanksjonsbestemmelsene i alkoholloven. I tillegg finner vi, på samme måte som Aubert gjorde med hushjelploven, at kjennskapen til loven i mange tilfeller er relativt beskjeden blant dem som loven forvaltes av. Samlet sett gir disse forholdene seg utslag i at variasjonene mellom kommunene er store, og at kontroll- og sanksjonsbestemmelsene i alkoholloven mange steder har liten virkning.

Bidragsytere

Aktiv cristin-person

Bergljot Baklien

Bidragsyterens navn vises på dette resultatet som Bergljot Baklien
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Folkehelseinstituttet
Aktiv cristin-person

Øystein Rudningen Skjælaaen

Bidragsyterens navn vises på dette resultatet som Øystein Skjælaaen
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet
1 - 2 av 2