Cristin-resultat-ID: 946412
Sist endret: 19. mai 2017, 10:05
Resultat
Rapport
2012

Det må være rom for begge deler: Forskningsarbeid - med rom for alle og blikk for den enkelte

Bidragsytere:
  • Hege Knudsmoen
  • Lars Myhr
  • Inger Vigmostad
  • Ann Margareth Aasen
  • Thomas Nordahl og
  • Kjersti Sørmoen Håland

Utgiver/serie

Utgiver

Høgskolen i Hedmark
NVI-nivå 0

Serie

Høgskolen i Hedmark - oppdragsrapport
ISSN 1501-858X

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2012
Hefte: 3
Antall sider: 134
ISBN: 9788276718690

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Det må være rom for begge deler: Forskningsarbeid - med rom for alle og blikk for den enkelte

Sammendrag

Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark har gjennomført en evaluering av tilpasset opplæring i forholdet mellom vanlig undervisning og spesialundervisning i Lillehammer kommune. Lillehammerkommune har hatt en markant økning i vedtak av spesialundervisning og ressursfordelingen til det etter innføringen av Kunnskapsløftet. I skoleåret 2006/2007 ble det brukt 20 375 timer til spesialundervisning i kommunen, mens det i skoleåret 2010/2011 ble brukt 38 569 timer. Kommunens formål med dette forskningsarbeidet er å legge tilrette for et utviklingsarbeid der kvaliteten på undervisningen skal inkludere en større andel av elevene i det ordinære opplæringstilbudet. Evalueringen ble utformet for å besvare følgende problemstillinger: ·· Hvilke faktorer tilknyttet elevgrunnlaget, driften av grunnskolene, læringsmiljøet og gjennomføringen av den vanlige undervisningen kan forklare den høye forekomsten av spesialundervisning i Lillehammer kommune? ·· Gir den store andelen ressurser som i dag brukes på spesialundervisning de ønskede resultater, og er denne ressursfordelingen likeverdighet i forhold til de øvrige elevene i grunnskolen? ·· Hvilke tiltak kan kommunen iverksette for å bedre kvaliteten på både den vanlige undervisningen og spesialundervisningen? I denne rapporten presenteres resultater fra evalueringen av tilpasset opplæring generelt, med særlig fokus på spesialundervisning i Lillehammer kommune. Målet med evalueringen har både vært å identifisere faktorer som forklarer situasjonen slik den er i dag og å fremme forslag til mulige tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet i Lillehammerskolene. For å gi svar på de tre problemstillingene er forskningsdesign satt sammen som en kvalitativ metode preget av triangulering ved at kvalitative og kvantitative dataene utfyller hverandre. De kvalitative dataene er knyttet til intervjuer av skoleeieradministrasjonen, skoleledere, lærere og PP-tjenesten og en casestudie av spesialundervisning, gjennomført ved en barne- og en ungdomsskole. Videre er det foretatt en dokumentanalyse av sakkyndige vurderinger, individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter i studien. De kvantitative dataene presenteres som resultater fra nasjonale prøver, eksamen, elevundersøkelsen og GSI data relatert til spesialundervisning. Skoleeier har foretatt en snuoperasjon ved at den økonomiske tildelingsmodellen for inneværende skoleår er overført til den ordinære opplæringen, da ressurser for vedtak om spesialundervisning i 1–5 timer per uke inngår i den ordinære ressursrammen. Dette er gjort med en begrunnelse om å styrke den ordinære opplæringen, da man ikke har fått tilleggsressurser når vedtak om spesialundervisning økte gjennom Kunnskapsløftet og man ønsker at flere elever får dekket sine behov innenfor den ordinære undervisningen. Informantene på skolene er i all hovedsak fornøyd med denne endringen og de forteller at de klarer å gi et mer fleksibelt opplæringstilbud. På bakgrunn av datamaterialet vil vi i sammendraget besvare problemstillingene som følger. Den høye forekomsten av spesialundervisning etter Kunnskapsløftet kan knyttes til følgende forhold: Skolene i Lillehammer formidler et ønske om å drive inkluderende skoler, men normalitetsbegrepet blir på mange skoler praktisert i en for snever forståelsesramme slik at mange elever blir vurdert til å ha behov for spesialundervisning. En opplevelse av økt fagtrykk i Kunnskapsløftet er en faktor som har økt forskjellen mellom ønsket og reell praksis i skolene. Videre har skolene og PP-tjenesten ikke utviklet et god nok systemrettet arbeid, for eksempel i førtilmeldingsfasen. Det er store mangler ved vurderingsarbeidet av spesialundervisningen. Dette fører til at spesialundervisning sjelden avsluttes og at elevene mottar spesialundervisning gjennom hele grunnskolen.

Tittel

There must be space for both: Research Work – with room for everyone and look for the individual student

Sammendrag

Centre for Studies of Educational Practice (SePU) at Hedmark University College has carried out this evaluation of adapted education in the relation between ordinary and special needs education in primary schools in Lillehammer. Lillehammer municipality have had increase the scope of special needs education after the introduction of Knowlegde Promotion. In the school year 2006/2007 was spent 20,375 hours to the special needs education, while in school year 2010/2011 amount of 38,569 hours. The school owner intention of this research will follow a project to improve the quality of the ordinary education includes a greater part of students. The evaluation was methodologically designed to answer the following issues: ·· What factors associated with students, the operation of primary and secondary schools, learning environment and the implementation of the ordinary teaching may explain the high incidence of special needs education in the schools in Lillehammer municipality? ·· Provides the large proportion of resources that are currently used on special needs education considered necessary results, and give the distribution of resources equality to all the students in school? ·· What actions can the municipality obtain to improve the quality of both the ordinary education and special needs education? This report presents results from the evaluation of adapted education in general, with a focus upon special needs education in Lillehammer municipality. The aim of the evaluation has both been to identify factors that explain the situation as it is today and to propose possible measures to improve the quality of ordinary education in the schools.

Bidragsytere

Hege Knudsmoen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet

Lars Arild Myhr

Bidragsyterens navn vises på dette resultatet som Lars Myhr
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet

Inger Vigmostad

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for pedagogikk ved lærerutdanningene ved Høgskolen i Innlandet

Ann Margareth Gustavsen

Bidragsyterens navn vises på dette resultatet som Ann Margareth Aasen
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet

Thomas Nordahl

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet
1 - 5 av 6 | Neste | Siste »