Bakgrunn:
Barnevernet overtar årlig omsorgen for mer enn tusen barn. Beslutningen hviler ofte tungt på rapporter fra barnesakkyndige, som oftest psykologer. I 2010 ble Barnesakkyndig kommisjon etablert for å kvalitetssikre de barnesakkyndige rapportene. En rapport kan ikke brukes i Fylkesnemnda eller i retten før kommisjonen har gått gjennom og godkjent den. Per 2020 har kommisjonen gått gjennom og arkivert mer enn 8000 rapporter. De har i svært liten grad blitt forsket på.
Forskningsprosjektet:
Dette forskningsprosjektet skal utforske et utvalg av sakkyndige rapporter fra arkivet og i tillegg undersøke hvordan fageksperter (sakkyndige i Norge) benyttes i barnevernets beslutninger når vi sammenligner Norge med Sverige og England. Disse to delene er inndelt i hver sin arbeidspakke.
Arbeidspakke 1 har fokus på innholdet i de arkiverte rapportene. Her vil vi studere hvilke kunnskapsgrunnlag og normer de sakkyndige funderer sine resonnementer på, og også hvilke undersøkelsesmetoder de bruker som grunnlag for vurderingene sine. Vi kommer også til å se på mer spesifikke problemstillinger, som hvordan det med familiers minoritetsstatus blir håndtert. Vi er også interessert i hvordan disse temaene har utviklet fra de tidligste til de nyeste rapportene.
Arbeidspakke 2 av prosjektet henvender vi oss til de som bestiller og bruker rapportene, hovedsakelig barnevernsledere, tingrettsdommere og fylkesnemndsledere. Disse blir intervjuet om hvordan rapportene faktisk brukes i beslutningsprosessene, samt hvor nyttige og formålstjenlige de oppleves. Gjennom partnere i England og Sverige får vi også mulighet til å vurdere hvordan kontekstuelle forhold spiller inn på bruken av sakkyndigrapporter.
Datagrunnlag:
Arbeidspakke 1 inkluderer utvalg av rapporter fra det store arkivet av sakkyndigrapporter. Prosjektet vil ikke være i kontakt med de personene som er omtalt i utvalget av rapportene. Det vil ikke gis individuell informasjon, og det innhentes ikke samtykke til behandlingen av personopplysninger. I de fleste tilfeller vil det være vanskelig å gi informasjon eller innhente samtykke fordi prosjektet ikke vil ha tilgang til alle de registrertes kontaktopplysninger. Prosjektet har søkt og fått godkjent tilgang til rapportene for prosjektmedarbeidere i arbeidspakke 1 gjennom søknad fra Barne-, ungdom og familiedirektoratet (Bufdir).
Arbeidspakke 2 inkluderer intervjuer med barnevernsansatte i Norge, Sverige og England, samt sakkyndige i Norge. Vi tar også sikte på å gjennomføre intervjuer med foreldre og unge voksne med barnevernserfaring i samarbeid med masterprogrammet i barnevernet ved Universitetet i Bergen.
Alle prosjektmedarbeiderne har underskrevet taushetserklæring, og prosjektet lagrer ikke personopplysninger slik at enkeltindivider kan identifiseres. Prosjektet er også meldt og vurdert av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Målet vårt er å gjøre dette materialet tilgjengelig som en læringskilde og kunnskapsbase for tjenesteutvikling. Vi kommer til å spre funnene fra prosjektet til ulike nivåer barneverns- og barnerettssystemene, samt bruke dem til å utvikle kursprogram for barnesakkyndige og læreplaner for i helse og sosialfaglige utdanninger.
