Diabetic retinopathy screening

Forekomsten av diabetes er økende, og diabetes retinopati er en fryktet komplikasjon som kan føre til varig nedsatt syn. Diabetes retinopati kan utvikle seg uten symptomer slik at pasienter kommer for sent for behandling. Det er derfor svært viktig med regelmessige øyekontroller hos alle personer med diabetes. Tradisjonelt har man i Norge hatt faglige retningslinjer der pasienter med diabetes skal henvises til regelmessige øyeundersøkelser, men i 2018 lanserte helsedirektoratet et nytt program for systematisk undersøkelse av personer med diabetes. I dette programmet går man bort fra fullstendig øyeundersøkelse av alle, til en to trinns prosedyre der alle får utført netthinnefotografering som første trinn. Personer uten eller kun minimale retinopati funn observeres videre med netthinnefotografering etter predefinerte kriterier. Personer med mer alvorlige eller behandlingskrevende netthinneforandringer blir henvist til øyelege for videre oppfølging eller behandling. Dette vil frigjøre stor kapasitet hos øyeleger. Videre er det åpnet opp for at optikere og sykepleiere med dokumentert kompetanse kan vurdere netthinnefotografier med tanke på diabetes retinopati. Forekomsten av diabetes retinopati varierer mellom populasjonene og vi har svært lite kunnskap om forekomsten i Norge. Vi ønsker derfor å undersøke forekomsten av diabetes retinopati. Ved endring av prosedyre fra full øyeundersøkelse til kun netthinnefotografering, vil kvaliteten av netthinnefoto vurderingen bli ekstremt viktig, særlig med tanke på å unngå falsk negative vurderinger med påfølgende forsinket behandling. Videre ønsker derfor vi å undersøke kvaliteten av netthinne gradering utført av sykepleier/optiker. Helsedirektoratets nye program baserer seg på netthinnefotografering alene i første trinn. Diabetes makulaødem (DMØ) er en del av diabetes retinopatibegrepet og en av de viktigste årsakene til nedsatt syn, men sensitiviteten og spesifisiteten for å avdekke DMØ ved netthinnefotografering er relativt lav. I klinikken benytter man derfor optisk koherenstomografi (OCT) til å avdekke DMØ. Detter er en svært rask og enkel undersøkelse og regnes for en basisundersøkelse ved en øyelegekonsultasjon. Ved å ikke benytte OCT i screeningprogrammet risikerer man falsk negative funn som vil forsinke behandling, og falsk positive som utløser unødvendig ekstra øyelegekonsultasjon. Vi ønsker derfor å lage en modell for å vurdere direkte og indirekte kostnader ved å følge Helsedirektoratets program vurdert opp mot en modell der OCT blir utført på alle screeningbesøk. I studien vil vi be om skriftlig samtykke fra 300 deltagere i screeningprogrammet til å utføre OCT undersøkelse i tillegg til standard fotografering etter programmet, samt å bruke avidentifiserte graderingsresultater fra undersøkelsen til å: 1) Undersøke forekomst og alvorlighet av diabetes retinopati, samt kvalitet av gradering. 300 bildesett vil bli gradert av optiker/sykepleier og deretter av øyelege maskert for opprinnelig gradering. Inter grader validering utføres etter standard metode, og sensitivitet/spesifisitet for å avdekke funn som indikerer henvisning til øyelege vil bli beregnet. 2) Videre vil sensitivitet og spesifisitet for å avdekke DMØ ut fra foto alene beregnes basert på foto gradering sammenlignet med OCT (gullstandard). 3) Data fra del 1 og 2 vil deretter benyttes til å lage en beregningsmodell der man sammenligner direkte og indirekte kostnader ved å utføre OCT undersøkelser av alle sammenlignet med Helsedirektoratets program med kun foto i primær vurdering. Dette vil inkludere kostnader ved undersøkelser, reisekostnader, tapt arbeidsinntekt, forsinket diagnostisering basert på konkrete kliniske data fra en norsk populasjon.