Avvikling av ekstern ventrikkeldrenasje hos pasienter med aneurysmal subarachnoidalblødning: en randomisert nordisk multisenter studie (DRAIN)

Hjernehinneblødning fra et sprukket aneurysme i hjernen forårsaker ofte et akutt vannhode: Hvert menneske lager daglig om lag 500ml hjernevann (cerebrospinalvæske -CSF) og all CSF som lages tas vanligvis opp igjen (absorberes) gjennom vannkanaler. Ved en aneurysmeblødning kan vannkanalene bli tette og CSF som produseres kan ikke fullt ut absorberes lenger; CSF kan altså hope seg opp. For mye CSF kan være skadelig og forårsake økt trykk i hodet. Det er derfor viktig å drenere overskuddsvannet ved å anlegge et tynt drensrør fra CSF hulrommene i hjernen til et hevertsystem med en oppsamlingspose – dette systemet kalles ekstern ventrikkeldrenasje (EVD). En EVD kan bli overflødig når vannkanalene i hjernen igjen klarer å absorbere all CSF som produseres. Hos noen pasienter vil det derimot være et varig behov for å drenere overskuddsvann og i den situasjonen erstattes en EVD med et varig slangesystem som opereres inn under huden og som fører CSF fra hjernen til bukhulen eller blodbanen. Dette varige drenasjesystemet kalles for CSF shunt. For å finne ut om det fortsatt er nødvendig å drenere CSF forsøker legen å avvikle EVD. Det finnes 2 etablerte strategier for avvikling av en EVD: 1) direkte lukning av EVD 2) gradvis lukning av EVD – motstanden i EVD økes med 5 cm vannsøyle daglig opptil 25 cm vannsøyle og lukkes deretter. Ved begge måter å avvikle en EVD på må man nøye følge med om det utvikler seg nye symptomer eller om symptomer forverres. Man følger også godt med om trykket i hodet øker. Ofte tas det røntgenbilder (CT) av hodet for å se om CSF hoper seg opp igjen. Hvis pasienten tåler direkte eller gradvis lukning godt, så fjernes EVD. Hvis abrupt eller gradvis lukning ikke tåles godt så fortsetter man å drenere CSF før det gjøres et nytt forsøk. Hvis pasienten da fortsatt ikke tåler lukning av sin EVD er det et tegn på at man må operere inn en varig CSF shunt. Det er dessverre ikke kjent om direkte eller gradvis lukning er den beste fremgangsmåten når en EVD skal avvikles. En for rask stengning av EVD som ved direkte lukning kan føre til raskere økning av hjernens væskerom og økt trykk i hodet enn gradvis lukning. Samtidig kan direkte lukning forkorte tiden man må ligge med EVD med flere dager. Dermed er faren for infeksjon fra EVD mindre ved direkte lukning. Infeksjonsfaren er den største ulempe med gradvis lukning ved siden av den generelle belastningen ved forlenget sengeleie. I denne studien randomiseres pasienter med aneurysmeblødning og EVD til direkte eller gradvis lukning av EVD når tiden for å vurdere avvikling av EVD har kommet. Intervensjonen i denne studien er altså del av den vanlige, standardiserte behandlingen, med forskjellen at avviklingen av EVD gjøres på en kontrollert og systematisert måte. Resultatene fra denne studien vil kunne gi informasjon om komplikasjonsfrekvens ved direkte mot gradvis lukning av EVD og om metodene har innvirkning på frekvens av operasjoner med CSF-shunt. Resultatene vil også ha betydning for lengde av behandling med EVD og dersom kortere behandling er fordelaktig vil det også redusere infeksjonsfaren. Kortere behandlingstid betyr også raskere tilgang til rehabilitering og bedre kapasitet for andre pasienter som har behov for nevrointensiv behandling. Dersom studien viser at den ene måten å avvikle EVD på er bedre med tanke på behov for CSF-shunt operasjon vil det ha en stor nytteverdi. Færre pasienter kan da bli utsatt for en operasjon de kanskje kunne ha klart seg foruten og dermed sluppet belastningen og potensielle komplikasjoner til inngrepet.