Konsekvenser på samfunnsnivå av IPS-implementeringen i Nord-Norge i perioden 2018-24

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser er vanligvis trygdeavhengige hele sitt voksne liv. Dette medfører store kostnader for samfunnet og pasientenes egen helse og livskvalitet. Til tross for overveldende evidens for den arbeidsrettede tilnærmingen IPS, har tilnærmingen ikke blitt implementert som standard praksis noe sted i verden. Samfunnsmessige konsekvenser av storskala implementering av IPS er dermed ukjente. I perioden 2012 til 2019 ble IPS implementert flere steder i Norge i en kombinasjon av lokale initiativ og statlig prosjektbasert finansiering. Deler av denne oppskaleringen ble koordinert som en RCT. Det er nå godt dokumentert i omtrent 30 randomiserte kontrollerte studier fra mange land at IPS øker sysselsettingsraten blant personer med alvorlige psykiske lidelser i større grad enn tradisjonell arbeidsrehabilitering. Det er imidlertid begrensede bevis for effekten av IPS i ordinær klinisk drift. Dose-responsfordelingen på samfunnsnivå mellom investering i IPS og redusert velferdsavhengighet for befolkningen er ukjent, det samme er helseøkonomiske aspekter ved oppskalering. Vi vet heller ikke om IPS vil levere sysselsettingsrater som observert i kontrollerte effektstudier når den implementeres utenfor den ordnede karakter av randomiserte kontrollerte studier. Effekter av IPS utover sysselsetting, som helseutfall og sosial fungering, er i også i stor grad ukjent. Vi skal ikke undersøke effekten av IPS, og søker dermed ikke å finne ut hvilke av pasientene som har mottatt IPS-tjenesten eller ikke. Målet med studien er derimot å undersøke effekten av IPS i den virkelige verden. Vi vil dermed sammenligne utfall for pasientgrupper i Nord-Norge med områder hvor IPS ikke har vært tilgjengelig. Studien har fire parallelle arbeidspakker (WP): WP1: Ved et naturalistisk kontrollert forsøk, vil vi undersøke konsekvenser av oppskalering av IPS på populasjonsnivå. Målet med denne studien er å svare på slike IPS-relaterte spørsmål ved bruk av registerdata for utvalgt populasjon i Nord-Norge. Populasjonen er pasienter som mottar behandling fra psykisk helsevern i alderen 18 til 45 år ved behandlingstidspunktet. Primære utfall vil være sysselsetting, trygdeavhengighet, forbruk av helsetjenester, dødelighet, livskvalitet og sosial fungering. Vi antar at tilgjengeligheten av IPS forbedrer utfallene for pasienter. WP2: Basert på WP1 og ekstern informasjon om kostnader, vil vi estimere økonomiske konsekvenser av implementering av IPS-tjenesten. Kostnaden av å levere IPS-tjenesten vil bli estimert. Data fra WP1 vil bli omgjort til kroneverdi og sammenlignet med kostnadene av å levere IPS. Vi antar at IPS-tjenestelevering vil øke offentlige utgifter på kort sikt, men at utgiftene vil være mer enn dekket etter en toårsperiode i form av reduser bruk av helsetjenester, forbedrede prognoser, økt sysselsettingsgrad og forbedret sosial fungering. WP3: Arbeidspakke tre er en kartleggingsstudie av implementeringen av IPS i Nord-Norge. Målet med studien er å kartlegge fasilitatorer, barrierer og prediktorer for implementering av IPS. Vi vil samle inn operasjonelle data fra ulike datakilder og organisere det i en matrise. Inkludert i matrisen er antall jobbspesialister og fidelity-skårer, som skal resultere i en årlig tidslinje for Nord-Norge i peropden 2018-2024. Vi vil i tillegg samle inn månedlige Excel-skjema fra jobbspesialister med produksjonsdata for pasientenes bruk av IPS. Disse dataene vil være aggregerte på jobbspesialistnivå, ikke pasientnivå. Data skal kobles med WP 5, 6 og 7 som beskrevet i 1.12.2.1. WP4: For å få en dypere forståelse av implementeringsprosessen av IPS i Nord-Norge vil vi også inkludere kvalitative metoder som intervju, fokusgrupper, observasjon, dokumentanalyse, e-postanalyse og feltnotater. For å undersøke hvorfor IPS fungerer bedre noen steder enn andre, vil vi samle kvalitative data fra jobbspesialister, klinikere og ansatte i NAV under impleme