Evaluering av heroinassistert behandling (HAB)

Formålet med prosjektet er å evaluere heroinassistert behandling (HAB) ved å kartlegge pasienter som får HAB og følge dem opp over flere år. Vi vil undersøke deres helse, sosiale situasjon og endring over tid. Denne evalueringen av HAB prøveprosjektet vil utforske temaer som kan føre til eventuell videreføring av HAB klinikkene. Inkluderte prioriterte tematiske områder er: 1) holdninger og erfaringer til HAB blant pasienter, pårørende og ansatte; 2) kartleggingen av HAB pasienters helse og livssituasjon; 3) evaluering av alvorlige hendelser i HAB; 4) kost-nytte evaluering; og 5) prosess- og utfallsevaluering av HAB. Pasienter som har opioiddominert ruslidelse (ODR) har som regel nytte av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som reduserer risiko for dødelige overdoser, infeksjoner og kriminell atferd. Cirka en av ti personer med ODR får ikke gode resultater gjennom LAR-behandling, noe som kan ha fatale konsekvenser. HAB planlegges som en integrert del av den eksisterende LAR-behandlingen for å nå ut til denne gruppen med et alternativ. HAB har blitt prøvd ut i ulike sammenhenger i over 25 år og anses som en evidensbasert tilnærming til «hard-to-treat» pasientgruppen med ODR. Vi vet imidlertid ikke hvordan HAB best kan integreres i det norske LAR-systemet, om HAB er gjennomførbart og akseptabelt for pasienter og for de ansatte innen LAR, om kostnader og nytte av HAB i en Nordisk kontekst, eller om man med HAB kan sørge for at disse pasienter også får tilgang til øvrige nødvendige hjelpetjenester. I dette evalueringsprosjektet evaluerer vi disse aspektene og konsekvensene av å introdusere HAB i Norge og sammenligner med LAR populasjonen. Målgruppen for evalueringen er HAB-pasienter: En delstudie inkluderer pårørende og behandlere. Alle pasientene i HAB inviteres fortløpende til deltagelse i prosjektet via ansatte ved HAB-klinikken. Antall pasienter er estimert til cirka 300 totalt gjennom prosjektperioden, avhengig av hvor mange som henvises til HAB klinikkene gjennom prøveprosjektperioden. Kartleggingen følger pasientene fra oppstart i HAB, ved cirka 3, 6, 12 måneder og deretter årlig og ved avslutning. Intervjuene tar opptil en time og gjennomføres av de ansatte i HAB-klinikken. I evalueringen er det også planlagt å innhente data fra to kontrollgrupper for å sammenligne dem gjennom registerdata: 1) Pasienter i eksisterende LAR-behandling og 2) pasienter som har søkt HAB, men som har fått avslag. Studien er designet som en kohortstudie, med inklusjon ved oppstart i HAB (baseline intervju) og repeterte målinger ved flere tidspunkter for å fange opp endring. Forskningsstrukturen innebærer bruk av flere metodiske tilnærminger og datainnsamlingsmetoder: kvalitative intervju, spørreskjema, bruk av applikasjoner for datainnsamling, uttrekk av pasientdata fra elektronisk pasientjournal og innhenting av registerdata fra, blant annet: Reseptregisteret; KvaRus; Norsk Pasientregister; Politiets strafferegister; Sosiale tjenester og trygd; Helsedirektoratet; LAR-statusrapporter; Dødsårsaksregisteret; Nasjonalt traumeregister. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom SERAF, Universitet i Oslo, Helseforetakene i Oslo (Rusforsk og Bergen (BAR)), Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus Universitet og brukerorganisasjonen proLARNett. Resultatene fra prosjektet skal publiseres. Fra evalueringen skal det gis anbefalinger om prosjektet bør videreføres eller ikke. Slik informasjon vil være av betydning for pasienter, pårørende, helsepersonell, helseforetak og helsepolitikere. I tillegg vil det publiseres vitenskapelige artikler, og dette vil kunne danne grunnlag for PhD arbeid og Masteroppgaver. I sum innebærer dette en bred og omfattende datainnsamling med flere ulike datakilder for å best mulig kunne belyse kjennetegn ved HAB populasjonen og endring som følge av behandlingen, og prognose.