Cristin-prosjekt-ID: 2508236
Registrert av: REK Sist endret: 29. mars 2021, 11:30 Sist endret av: REK

Cristin-prosjekt-ID: 2508236
Registrert av: REK Sist endret: 29. mars 2021, 11:30 Sist endret av: REK
Prosjekt

Epidemiologi, behandlingsmønstre, og pasientkarakteristika ved ADHD i Norge

prosjektleder

Mats Fredriksen
ved Sykehuset i Vestfold HF

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Sykehuset i Vestfold HF

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 237612

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet studium

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. juni 2021 Slutt: 31. desember 2023

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Epidemiologi, behandlingsmønstre, og pasientkarakteristika ved ADHD i Norge

Populærvitenskapelig sammendrag

Hyperkinetisk forstyrrelse eller ADHD er den vanligst forekommende nevroutviklingsforstyrrelsen hos barn, og er karakterisert ved kjernesymptomene hyperaktivitet, impulsivitet og/eller konsentrasjonssvikt. Hos barn og unge kan tilstanden med ADHD medføre funksjonsvansker på flere livsområder, herunder skoleprestasjoner, forholde seg til risiko eller vanlige farer og relasjoner med familie og jevnaldrende. Studier viser at tilstanden hos mange vedvarer i voksen alder, og at nedsatt funksjonsnivå hos ungdom og voksne ofte kan lede til vansker i utdannings- og yrkessammenheng, økt ulykkesrisiko, problemer med å utføre daglige oppgaver og problemer med sosial tilpasning eller inngå intime forhold (2). Selv om forekomsten av ADHD og antall medikamentelt behandlede pasienter har økt betydelig gjennom de seneste 10-årene, og det er betydelige regionale variasjoner, har det ikke vært publisert noen systematisk oppfølging av nasjonal klinisk praksis ved ADHD i Norge siden 2013 (FHI 2016). Nyere forskning fra nærliggende land, f.eks. vår egen studie i Sverige (Giacobini et al. 2020), har nettopp påvist betydelige endringer i klinisk praksis i senere årene. Beskrivelse av egen klinisk praksis er første steg for å håndtere nasjonal variasjon og kartlegge nytte og beste praksis. Målene med denne studien er å 1. anslå den årlige insidensen av ADHD 2. anslå prevalensen av ADHD 3. beskrive behandlingsmønstrene hos pasienter diagnostisert med ADHD (hva er de forskjellige legemidlene, kombinasjon av legemidler, behandlingslengde, doserings- og medikamentskifte-mønstre, tid til behandlingsstart). 4. sammenligne insidens, reseptutskrivningsfrekvens og ressursutnyttelse i helsevesenet før og under koronapandemien Sekundære mål med denne studien er å 1. anslå geografiske forskjeller i første-, andre- og tredjelinjebehandlinger mellom kjønn og aldersgrupper 2. anslå geografiske forskjeller i de vanligste behandlingskombinasjonene 3. anslå samtidige psykiatriske legemidler hos pasienter med ADHD 4. anslå psykiatriske komorbide sykdommer hos pasienter med ADHD 5. anslå somatiske komorbide sykdommer hos pasienter med ADHD 6. anslå geografiske forskjeller i ressursutnyttelse i helsevesenet og kostnader mellom behandlinger, aldersgrupper og over tid samt for farmakologisk behandlede og ubehandlede pasienter. Mål vil bli evaluert mellom forskjellige undergrupper, dvs. samlet og etter kjønn, alder, kalenderår samt for farmakologisk behandlede og ubehandlede pasienter. Data om alle helsebesøk og resepter til ADHD-pasienter vil bli samlet inn fra nasjonale helseregistre ved Helsedirektoratet (HD) og Folkehelseinstituttet (FHI). Registrene inneholder allerede innsamlede data om helsetjenester utført ved poliklinikk og sykehus (Norsk pasientregister (NPR)), primærhelsetjenesten (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR)) og refundert av kommuner (Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)), alle kodet med ICD-10 for å identifisere helsetjenester for ADHD samt utskrevne legemidler (Reseptregisteret) med ATC-kodede legemidler for å identifisere relevant ADHD-medisinering. De unike norske registrene gjør det mulig å studere målene for hele befolkningen, og uten en skjev utvelgelse som en alternativ pasientrekrutteringsbasert metode kan medføre. Formålet med prosjektet er å utarbeide en nyttig rapport og publikasjoner som kan danne basis for videre utvikling og forbedring av behandlingspraksis ved ADHD i Norge.

Metode

Kvantitative analysemetoder

prosjektdeltakere

prosjektleder

Mats Fredriksen

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Sykehuset i Vestfold HF

Marta Natalia Stelmaszuk

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved PAREXEL Early Phase Clinical Unit London

Jonatan Freilich

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved PAREXEL Early Phase Clinical Unit London

Virgine Nael

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved PAREXEL Early Phase Clinical Unit London

Dawn Elizabeth Peleikis

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Akershus universitetssykehus HF
1 - 5 av 7 | Neste | Siste »