Trening og atrieflimmer - en randomisert kontrollert multisenterstudie

Atrieflimmer (AF) er en unormal hjerterytme som oppstår når forkamrene til hjertet (atriene) mottar kaotiske signaler som resulterer i rask og uregelmessig hjerterytme. Pasienter med atrieflimmer opplever ofte redusert livskvalitet og plagsomme symptomer som hjertebank, svimmelhet, tung pust og redusert fysisk kapasitet. I tillegg har de en betydelig økt risiko for hjerneslag og hjertesykdommer som hjertesvikt og infarkt, demens og tidlig død. Atrieflimmer er en kompleks sykdom å kontrollere og behandle, og dessverre finnes få effektive behandlingsmetoder. Livsstilsendring og reduksjon av risikofaktorer slik som høyt blodtrykk, overvekt og inaktivitet, har vist gunstige effekter på symptombyrde og risiko, og er i ferd med å få en større plass i behandlingsregimet. Selv om risikoprofilen til store deler av pasientgruppa tilsier at økt fysisk aktivitet bør anbefales, er kunnskapsgrunnlaget svakt, klare retningslinjer mangler, og mange pasienter og leger er bekymret for mulige negative effekter på hjertet og flimmermengde. Funn fra vår forskningsgruppe tyder derimot på at flimmerforekomst kan reduseres ved hard trening over noen måneder, samt at fysisk aktive pasienter på befolkningsnivå har betydelig lavere risiko for død av hjerte-karsykdom enn inaktive. I dette prosjektet ønsker vi å bidra med vitenskapelig dokumentasjon til framtidige retningslinjer for trening og fysisk aktivitet for atrieflimmerpasienter. Spesifikt vil vi studere effekten av strukturert treningsoppfølging over ett år, sammenlignet med tradisjonell oppfølging og behandling, på pasientenes livskvalitet og symptombyrde, flimmerforekomst og mønster, fysisk kapasitet, hjertestruktur og -funksjon, risikofaktorer og bruk av helsetjenester. Vi vil også studere akutte effekter av trening på flimmermengde, samt eventuell risiko ved trening med høy intensitet. Prosjektet vil invitere 500 atrieflimmerpasienter fra flere sykehus i Norge til å delta i en randomisert kontrollert studie. Deltakerne vil først gjennomgå grundige undersøkelser med ultralydundersøkelse av hjertet, belastningstest på tredemølle med EKG, blodprøver, spørreskjema og rytmeregistrering for å samle inn utgangsverdier før intervensjon og kartlegge at pasienten ikke har underliggende tilstander som medfører risiko for uheldige hendelser ved trening. Halvparten av pasientene vil bli tilfeldig trukket til «treningsgruppa» der man etter grundig innføring og opplæring vil følge et nett-/App-basert program med tilgang til en smartklokke som måler puls og aktivitetsnivå. Flimmerforekomst vil registreres gjennom kontinuerlig måling av hjerterytmen ved bruk av en implantert hjertemonitor. Helserelatert livskvalitet og symptombyrde vil måles før og etter intervensjonen ved bruk av et validert sykdomsspesifikt spørreskjema. Pasientene rådes til å hver uke oppnå et gitt treningsvolum og følges opp individuelt, både digitalt og gjennom samtaler, i oppfølgingsperioden. Målet er minimum dagens generelle aktivitetsanbefalinger på 150 minutter moderat eller 75 minutter høy intensitet per uke, med innslag av høy intensitet som har dokumentert størst effekt på kondisjonen. Prosjektet er ledet av Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU og Hjerteklinikken ved St. Olavs sammen med nasjonale partnere.