Strengthening the Backbone of Public Health

Det er innsamlet verdifull informasjon i nasjonale og regionale registre, i tillegg til flere befolkningsstudier, hvorav HUNT og Tromsøundersøkelsen er de største. Det er ønskelig å utnytte data til å studere hvilke faktorer som påvirker normal beinutvikling, samt faktorer som øker risiko for osteoporose og brudd. Dette er sykdommer som ofte innebærer betydelig funksjonstap for pasienter og store kostnader for samfunnet. Oppbygging av skjelettet skjer i barne- og ungdomsår, det er da viktig å oppnå optimalt beinmengde slik at man rett og slett har mer å tære på etter 50 årsalderen når nedbrytning overstiger oppbygging. I tillegg til å kartlegge gunstige faktorer for oppbygging av skjelettet, er det viktig å avklare effekten av ulike modifiserbare faktorer som øker risiko for osteoporose og brudd. Dette gjelder spesielt livsstil der man nå har bedrede sammensatte mål som inkluderer informasjon om både fysisk aktivitet, hvile og søvn. Videre vil bedre mål på sammensetningen av ulike vev i kroppen som muskulatur, fett og ben gi bedre informasjon om betydningen av de ulike komponentene. Personer med osteoporose og høy bruddrisiko har ofte andre kroniske sykdommer som øker risikoen for brudd og dette kan igjen forsterkes av bivirkninger av medikamentell behandling. Det er utviklet mange nye behandinger som er ansett som gunstigere for skjelettet, i tillegg til at pasienter med etablert osteoporose gis behandling som stopper eller bremser videre utvikling. Risiko for brudd øker med økende alder og selv om utviklingen på mange områder har bidratt til å redusere bruddrisiko, øker antall personer som erfarer dette pga. økt levetid.Det er økt sosial ulikhet også i Norge, dette gjenspeiles for mange sykdommer og det ser ut til at lavere sosioøkomiske grupper også har større helseutfordringer relatert til skjelettet. For videre studier av kostnads-nytte vurderinger av tiltak er det nødvendig å avdekke reelle kostnader til behandlig, økt hjelpebehov og sykefravær pga. brudd. Prosjektet søker om kobling av flere datasett og vil danne en basis for videre forskning innen tema beinhelse ved NTNU og Universitetet i Tromsø. Både HUNT og Tromsøundersøkelsen har repeterte datainnsamlinger om ulike eksponeringer som påvirket beinhelsa, i tillegg til beintetthetsmålinger, lungefunksjonsmåliinger og mer som vil være viktige bidrag i analysene. I tillegg vil genanalyser av over 100.000 personer muliggjøre analyser som klarer viser årsakssammenhenger mellom faktorer og endepunkt som brudd. Forskningsspørsmål: Hvilke modifiserbare faktorer påvirker beinhelsa gjennom livet? Analyser vil inkludere forhold rundt reproduksjon (fødsel, menarke, menopause, bruk av p-piller/ hormoner), livsstil (røyking, fysisk aktivitet og kost), inflammatoriske sykdommer (astma, kols, cøliaki, leddgikt), diabetes, kardiovaskulære- og stoffskifte- sykdommer og mentale sykdommer (angst, depresjon, psykose, bipolar sykdom). Hvordan påvirker medikamentell behandling utvikling av osteoporose og bruddrisiko? Hvordan innvirker sosioøkonomiske forhold på beinhelsa; selvstendige risikofaktorer eller mediert gjennom livsstilsfaktorer? Hva er samfunnets kostnad med forebygging og behandling av osteoporose og brudd. Deltagere som har avgitt informert samtykke om deltagelse i HUNT og Tromsø-undersøkelsen blir inkludert, og øvrige data kobles til datasettet slik at forskere vil ha tilgang til avgrensede mengder av avidentifiserte data. Studiene vil ha lang observasjonstid, repeterte målinger på beintetthet og lang oppfølgingstid i forhold til brudd. Utover deskreptive metoder, vil man bruke lineær og logistiske regresjonsmodeller, cox-modeller for å estimere risiko og mendelsk randomisering for å fastslå retning på årsakssammenheng. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap for bedret forebygging, behandling og oppfølging av en pasientgruppe med store belastninger, men sannsynligvis også bidra til bedret bruk