Kvalitetssikring og evaluering av et foreldrespørreskjema på norsk (PaRCADS - Parenting to Reduce Child Anxiety and Depression Scale)

I dette prosjektet vil vi se på betydningen av foreldre og foreldreskap hos engstelige og triste barn. Vi vet fra før at foreldre spiller en viktig rolle i utvikling og opprettholdelse av triste og engstelige symptomer hos barn. Derfor involveres foreldre ofte i behandling også. Likevel tilsier den kunnskapen vi har i dag at det å involvere foreldre i behandling ikke endrer utfallet av behandling i særlig grad. Det er derfor viktig å forstå foreldreskap, hvilke foreldrefaktorer som er involvert i utvikling og opprettholdelse av internaliserende vansker hos barnet, og å studere hvorvidt foreldreinnvolvering i behandling endrer disse faktorene. Det er behov for reliable og valide instrument som kan måle foreldreskap til foreldre av barn med disse vanskene. Prosjektet er todelt, og i delprosjekt 1 skal vi sammenligne foreldre i en klinisk populasjon og i en normalpopulasjon for å validere et slikt spørreskjema i norsk sammenheng. Det er dette delprosjektet vi søker REK-godkjenning for i denne søknaden. Delprosjekt 2, ECHO, er allerede godkjent av REK region sør-øst (ref. 28761/2019). Per i dag er det mangel på et godt instrument som måler foreldreskap og endringer i foreldreskap og -atferd. For barn som søker behandling for internaliserte vansker kan dette føre til at kartleggingen før behandlingen ikke er tilstrekkelig og at behandlingen ikke rettes mot de viktige opprettholdene faktorene. Med tanke på at involvering av foreldre i behandling ikke ser ut til å ha så stor effekt som man kunne anta, er utvikling og evaluering av instrument som kan måle foreldreskap, og kunne si noe om eventuelle endringer som følge av en intervensjon på viktige foreldrefaktorer ønskelig Parenting to Reduce Child Anxiety and Depression Scale (PaRCADS) er et selvrapportskjema for foreldre som er utviklet og validert i Australia. PaRCADS måler ti ulike dimensjoner ved foreldreskap som er vist å være viktig for utvikling og opprettholdelse av barns internaliserende vansker, og austrask forskning viser at instrumentet er sensitivt for endring. I denne delstudien samarbeider RKBU, NTNU med BUP, St.Olavs Hospital om å utvikle et verktøy for barn og familier med ulike psykiske utfordringer. Vi vil evaluere de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av PaRCADS og undersøke forskjeller og likheter mellom en klinisk- og en normalpopulasjon. Den kliniske populasjonen (N=50 foreldre) vil rekrutteres av behandlere i samarbeidende BUP-klinikker, ved innkomst. Normalpopulasjonen (N=300 foreldre) rekrutteres gjennom informasjonsskriv og invitasjon som deles ut ved 4 samarbeidende skoler. Spørreskjema fylles ut på internett og tar omtrent 30-40 minutter. Spørreskjemaet fylles ut på nett og inneholder spørsmål om demografi, foreldrefaktorer (PaRCADS), triste (SMFQ) og engstelige (SCARED) symptomer hos barnet, foreldre-barn relasjon (PBI) og generell familiefungering (FAD-GF). For deltagere i den kliniske gruppen vil vi også innhente informasjon om diagnose fra behandler. All personidentifiserbar informasjon lagres trygt på TSD, og kun koordinatoren/stipendiaten i prosjektet vil ha tilgang til koblingsnøkkel for navn og epost. Dersom foreldrene i den kliniske populasjonen samtykker til det vil vi gi resultatene deres på FAD, PBI, SCARED og SMFQ til behandlerne deres. De må i så tilfelle aktivt samtykke til dette og oppgi navn og arbeidssted til gjeldende behandler. Reliabiliteten av PaRCADS analyseres gjennom Cronbachs alpha, både for underskala og totalskåre for begge utvalgene. Gjennom å sammenligne noen av underskalaene med allerede validerte instrumenter som måler tilsvarende foreldrefaktorer vil vi si noe om begrepsvaliditeten til PaRCADS. Vi vil sammenligne klinisk- og normalpopulasjon gjennom t-tester av PaRCADS skårer. Regresjonsanalyser vil brukes for å undersøke moderatorer og mediatorer for PaRCADS totalskåre, som sosioøkonomisk status og barnets symptomatologi.