Akselerometer i oppfølging av pasienter med kronisk artritt

Dette er en pilot studie for et større prosjekt. Hovedmålet av studien er å undersøke om det finnes forskjeller i signal fra akselerometer/gyroskop mellom pasienter i artritt aktiv fase sammenlignet med pasienter med inaktiv sykdom og friske individer. Studien vil også levere data til å utarbeide metoder for fremtidsforskning på utvikling av et system til fjernoppfølging av pasienter med kroniske artritter. Det blir inkludert polikliniske pasienter i artritt aktiv fase. Kontroll gruppe blir friske personer, tilpasset for alder og kjønn. Kontroll gruppe blir inkludert fra frivillige som melder seg etter annonsering på Helse Førde nettside. Det blir samlet informasjon om alder, kjønn, aktuelle sykdommer og medisin bruk. Det blir registrert enkelte anatomiske data (høyde, vekt, ekstremitet lengde). For pasientgruppe blir det også samlet data om sykdomaktivitet (ledd undersøkelse, standardiserte spørreskjema). Det blir registrert resultater av blodprøver (leukocytter, trombocytter, hemoglobin, senkning, CRP). Blodprøver blir tatt som en vanlig poliklinisk oppfølging av artritt pasienter. Det blir ikke takk noe blodprøver fra kontroller. Ingen biologisk materiale blir samlet i studien. Kliniske og antropologiske data vil bli evaluert med deskriptiv statistikk. Utvikling av sykdomsaktivitet over tid blir evaluert med ANOVA. Det finnes ikke tilstrekkelig vitenskapelige data hvilke metoder kan brukes i analyse av akselerometer data ved artritt. Et av studieformålene er utvikling verktøy for dataanalyse. Det foreligger derfor ikke detaljert analyse plan. Basert på tilgjengelig litteratur om generelle metoder for akselerometer vil vi dele data opp i mindre mengder. Det blir ekstrahert fra dem egenskaper som standardavvik, amplitude median (MAD), svingninghastighet, symmetri parametere og flere andre. Data blir analysert med standard statistikk og maskinlæring, for eksempel Naïve Bayes, SVM, Random Forest, Bagging and AdaBoost klassifikatorer. Denne listen er imidlertid ikke begrenset til øvrige. Det forventes ikke direkte nytte for pasienter eller sykehuset drift. Studien har hovedsakelig vitenskapelig formålet. Det planlegges å publisere resultatene i relevante tidsskrifter. Hovedprosjektet vil imidlertid bidra til at behandlingen bedre kan tilpasses den enkelte pasient, ved: 1) at det øker sjansen for å gi behandling på riktig tidspunkt, når sykdommen blir aktiv; 2) bedre monitorering av tiltak og effekter for den enkelte pasient; 3) at antall leddskader kan redusere; og 4) at pasienter opplever bedre livskvalitet. Prosjektet vil også kunne gi effektiviseringsgevinster ved: 1) reduksjon av antall unødvendig konsultasjoner i ikke-aktiv fase; og 2) avlaste poliklinikker og gi reduksjon i ventetid, både for pasienter som trenger diagnostikk og pasienter med behandlingsbehov på grunn av sykdomsforverring.